Korleis påverkar den digitale fritidskulturen samhandling?

Korleis påverkar sosiale media barn og unge si evne til å samhandle? Eg kom over denne artikkelen frå New York Times, og syntes den var interessant. Ikkje minst kommentarane på side 2. Fungerer sosiale media som eit substitutt for ansikt- til - ansikt-kontakt? Eller i tillegg til? Kan sosiale media vere spesielt positivt for beskjedne barn? Vil dei utvikle seg til sosialt kompetente vaksne? Vil sosiale media redusere utviklinga av empatiske evner? Er det betre eller verre å møtes via sosiale media enn å henge på hjørnet og prate? Vert språket kvesta og kontakt mellom menneske overflatisk? Om ikkje artikkelen gir svara, så var det interessant å lese kommentarane på side 2.

http://www.nytimes.com/2010/05/02/fashion/02BEST.html

Videoproduksjon

Ein film har ofte to partar, ei konflikt. Anslaget kan vere ein bil som kjem køyrande, i neste bilete ser vi ein ball som kjem trillande. Kva skjer? Vi skjønar at desse to bileta ikkje er tilfeldig plassert, og at det kjem til å skje noko som vil skape vanskar. Vi anar ei konflikt allereie i anslaget. I denne filmen eg har laga i Xtranormal er det ikkje ei tydeleg konflikt, men nokon vil oppnå noko. Filmen følgjer ikkje ei klassisk dramaturgisk oppbygging. Den handlar om læraren som motivator. Lærar Feel Good vert intervjua av rektor Moti Vator. I film er det ofte gjennom handling at ein karakter blir ein karakter. I denne filmen skjer ingen verdens ting, læraren må overtyder rektor om at ho er rette dame på rett stad kun ved hjelp av talte ord og eit begrensa kroppsspråk. Kameravinkelen er ikkje brukt bevisst for å skape ei haldning hos sjåaren, her er dei på likefot. Særs viktige formuleringar i manuset vert lagt vekt på ved bruk av nære og ultranære biletutsnitt. Eg har ikkje laga manus i Celtx denne gongen. Prøvde det i arbeidet med A2, og det fungerte fint. Filmen i seg sjølv kunne vore nytta som storyboard. No gjenstår det å sjå om lærar Feel Good får jobb:

Kommentar til andre sine bloggar

Her har eg kommentert Ingebjørg sitt innlegg " Dannelse i vår tid":

Hei Ingebjørg! Etter å ha gått gjennom dei ulike foruma ser eg at du har vore til hjelp for mange, også meg då nokre på gruppa vår diskuterte mål og hensikt i avisoppgåva. Så aller først vil eg takke for at du har vore ein god klassekamerat ; ) Så over til det gode innlegget ditt her: Eg deler den hovudrystande undringa over korleis mange framstiller seg sjølv i det (halv-)offentlege rom. Å skulle handsame digitale arenaer krev kritisk medvit, og nokre skulle vore beskytta mot seg sjølv. Det er desverre ikkje så rart om 10-åringen bannar når faren gjer det same på veggen på Facebook. Alle må vere medvitne om korleis dei vil bli sett og vurdert. Etter ei tid på Facebook har eg skjønt kva som skal til for å vere vellukka mellom mine jamnaldringar. Då skal ein helst ha baka, vaska huset og tatt ein treningstur på næraste topp. Men takk og pris får ein vel seie, at menneske har eit ynskje om å framstille seg på ein positiv måte. Ein ser nok av døme på det motsette. Her har vi ein viktig jobb å gjere både heime og på skulen. PS! Det er ikkje eg som har lagt ut bilete av kakene mine på Facebook-sida mi! ; )

http://ingebjrgl.blogspot.com/2010/01/dannelse-i-var-tid.html

Kommentar til andre sine bloggar

Eg har kommentert Merete sitt innlegg om barn og unge sin digitale arena:

God artikkel du har skrive, med artig tilbakeblikk på brevpost-verda vi vaks opp i. Det er heller ikkje lenge sidan amerikanske filmar karaktersette dei såkalla "nerdane" med tjukke briller og "gammalmanns"-kle framfor ei datamaskin. Det var tre karaktertrekk som viste at du var en outsider. No er du outsider om du ikkje har Pcen i næraste sfære. Verste straffa for barn på 12 er ikkje å få husarrest, men å få stengt av nettet. Og for dei litt eldre så er dating via nettet ikkje lengre like lugubert,no heiter det å sende venneforespørsel på Facebook, og utvide sin sosiale arena. Det er interessant å reflektere rundt korleis den teknologiske utviklinga endrar oss og synet på verda. Og endringa er nok mest overveldande for den store tyngda av lærarar i senior-alder. Dei som har vakse opp med kun ein radio. For dei er nok Tønnesen (2007)sine sitat den største utfordringa".

http://meretejos.blogspot.com/2010/04/barn-og-unges-digitale-arena.html

Netvibes som informasjonsnav

Netvibes - informasjonsnav - RSS... aldri høyrt om det før desse leksjonane. Har sett dei oransje symbola, men tenkt at det var noko eg aldri kom til å skulle forhalde meg til. Men slik har det vore med mykje siste året, mange vekkjarar og mykje matnyttig og begeistrande. Slikt som netvibes som informsjonsnav for å hjelpe elevane til å søke hensiktsmessig på Internett.

I læreplanen LK06 står det i grunnleggande ferdigheiter for samfunnsfag mellom anna at elevane skal kunne: "… søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema" (UFD,2006). Dette stiller i følgje Krumsvik (2009 s. 238) krav til meg som lærar om å legge til rette for fagdidaktisk bruk av IKT. I leksjonane om informasjonskompetanse lærte vi at ved å samle hensiktsmessig informasjon i eit informasjonsnav, kunne vi presentere kvalitetsinnhald som ville gjere søkjeprosessen enklare for elevane. Å lage eit informasjonsnav tek tid og krev ei viss digital kompetanse. Vi skulle nytte 2.0-verktyet Netvibes, som er ein RSS-lesar. RSS står for "Rich Site Summary", eller på norsk; levande bokmerke. Her var det mykje å sette seg inn i og vurdere, både når det gjaldt Netvibes og innhaldet i navet.

Eg begynte på eit privat nav, som ein del av øvingsoppgåva. Men med tidspress og iver etter å gå i gang med M3 er det ikkje presentabelt enda. I informasjonsnavet det er lenke til her, ønskte eg å hjelpe elevane i søkjefasen, og med å utvikle ei kjeldekritisk haldning. Her er lenka til mitt informasjonsnav for samfunnsfag7.steg: http://www.netvibes.com/samfunnsfag7steg#SAMFUNNSFAG
No gler eg meg til eksamen er over. Då skal eg gjere ferdig mitt eige nav, med alt fornuftig og ufornuftig eg har lyst å bruke nettet til når eg berre får tid ; )

Geotagging

I emnet "digital arena" har eg prøvd meg på Geotagging, eller geografisk biletplassering som det heiter på norsk. Bileta hadde eg lagt inn i Picasa, og etter å ha redigert dei litt, lasta eg dei opp i ei offentleg mappe i Picasa nettalbum.
Deretter plasserte eg eitt og eitt bilete på rett stad på kartet ved å zoome inn og dra markøren til rett plassering. Grei prosess.
Om de klikkar på skjermkuttet under får de fram nokre motiv frå heimbygda Sykkylven:

Dette kunne vere ein del av "Heimbygda-prosjektet" som elevane har på ungdomsskulen. Då er elevar frå heile bygda samla, og ein kunne sett bygda frå alle vinklar ved hjelp av å geotagge. Dei fleste elevane har tilgang på kamera, og ellers er verktyet gratis, lett tilgjengeleg og brukarvenleg.

Kartet kunne vore ein del av ein nettstad, eller ein blogg om heimbygda. Samskriving i ein blogg eller på ein nettstad kunne ført til ei artig og variert framstilling, noko meir enn papirmapper som vert presentert og kanskje pakka vekk. Med lyd, film, bilete og tekst kunne elevane arbeidd aktivt og målretta i fellesskap. Ikkje minst med tanke på samarbeid på tvers av kjønna. Tønnesen ( 2007 s. 152) hevdar at "Mens guttene tiltrekkes av det som krever teknisk kompetanse, hurtighet og målrettethet, fasineres jentene av det som appelerer til det kreative og estetiske, og som utfolder seg over tid, der prosessen er viktigere enn produktet". På bakgrunn av det vil eg tru at gutar og jenter hadde hatt stor nytte av kvarande sine fasinasjonar i ei slik oppgåve.


Kjelder:

Tønnesen, E (2007) Generasjon.com. Oslo, Universitetsforlaget.

Tilpassa opplæring

"Elevene er mer motiverte for skolearbeid når de kan bruke PC. De opplever høyere grad av mestring og ser nytten av datamaskinen i læringsarbeidet".

Det seier prosjektleiar Cornelia Brodahl som er universitetslektor ved Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder (UiA). I Forskning.no (2009) kan vi lese at PC-bruken fører til at "Elevene skriver mer enn før, og resultatet er mer oversiktelig og ser penere ut. De produserer multimediale tekster, noe som appellerer til flere sanser og læringsstiler og gir en bredere dokumentasjon av deres kunnskaper og ferdigheter".
Ingen av oss likar å gjere oppgåver vi ikkje klarer, og utfordringa som lærar vert dermed å vite kva som eignar seg til dei ulike elevane. Bru-konstruksjonen i leksjonen var ingenting for ei utolmodig sjel som meg, men oppgåva hadde nok redda dagen for andre.
"Digitale verktøy åpner en ny verden for læring, særlig for elever med lese- og skrivevansker", seier dr.philos Rune Krumsvik i eit intervju i Dyslektikeren (1, 2009. Han påpeikar vidare kor viktig læraren si rolle er når det gjeld tilpassa opplæring. "Det er ikke nok at lærere kan bruke en PC rent teknisk. Digital kompetanse er lærerens evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk skjønn og samtidig være bevisst på hva dette har å bety for læringsstrategier og utdanning til elevene".
Rådgiver ved Bredtvet kompetansesenter Einar Landmark sin artikkel i Dyslektikenen (1,2009) var svært interessant med tanke på læringsstrategiar. "Prosessorientert skriving (Dysthe 1993) ved hjelp av et tankekartprogram kan være den pedagogiske fremgangsmåten som knytter de ulike (strategi-)programmene sammen. Et tankekartprogram gjør at elevene kan jobbe i faser, en idé-, produksjons- og presentasjonsfase. Tekstrettingen ventes med til slutt". Han viste til at å starte skrivinga med å nytte retteprogrammet kunne verke demotiverande for elevar med skrivevanskar.
På grunn av personvern (eg arbeider på ein skule med 23 elevar, og dette er ein open blogg) vil eg ikkje skrive noko om eigne erfaringar. Men konklusjonen min etter denne leksjonen er at det er godt å få bekrefta at det vi har lært i studiet stemmer med røynda, også og kanskje spesielt når det gjeld tilpassa opplæring.


Kjelder:
Dyslektikeren 1 (2009) [Internett] Tilgjengeleg frå: http://norsknettskole.pedit.no/web/NettskoleRessurs.axd?id=9206ec08-95aa-45e0-9844-e65e70cb1ba6

Forskning.no (2010) [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240118

Kommentar til andre sine bloggar:

Eg har kommentert Anders sitt blogginnlegg om sosial web:
"Eg er heilt einig med deg om at vi lærarane kan vere gode eksempel i filterbygginga. Og mi erfaring er at vi bygg relasjonar også. Mine elevar syns det er stilig at eg kan slikt dei er interessert i. Brått har vi enda meir å snakke om ; )"

http://anderstei.blogspot.com/2010/04/sosial-web.html

Blogging med klassa

Tidlegare i vår fekk eg låne 5.-7.klassa ved skulen vår, og temaet for veka var digital danning med fokus på nettvett. Korleis gripe an emnet utan å vere tantete og belærande? Eg valde å nytte elevane sin eigen sosiale arena, og laga ein klasseblogg. Trur elevane vart positiv overraska over vinklinga undervisninga fekk, dei hadde nok venta, eller rettare sagt frykta, ei messing om kva dei ikkje måtte finne på å gjere på det store farlege nettet. Og det fekk dei vite, men i ei anna form.
Etter å ha forklart for føresette kva som skulle skje, t.d. at denne bloggen ikkje skulle publiserast, var det greit at elevane fekk nytte sine private mailadresser for registrering. Eg avklarte også med elevane at det var greitt for dei å samskrive slik alle i klassa kunne lese. Det kan jo vere ein bøyg for skrivesvake elevar, elevar med dysleksi etc. I tillegg laga vi køyrereglar for korleis vi skulle skrive, og korleis vi skulle kommentere andre sine innlegg. Alle skulle få tilbakemeldingar, og kun konstruktive og positive ord. Vi kalla bloggen for "samskrivingsblogg", og så begynte moroa.
Eg styrte kva informasjon dei fekk om emnet nettvett denne gongen, deira fokus vart å konsentrere seg om innhaldet og lære seg å blogge på ein god måte. For kvart nettvett-emne vi lærte om, laga eg oppgåver i bloggen som dei skulle svare på. Og dei skreiv og skreiv. Og kommenterte kvarandre sine innlegg. I løpet av veka skreiv dei 12 elevane over hundre innlegg, og tilsvarande med kommentarar. Mykje god skrivetrening, og mykje god læring. Det kom fram då veka nærma seg slutten, og dei skulle evaluere.
Eg er overbevist om at elevane var meir motiverte for læring når dei fekk blogge om emnet. Det høyrer med til historia at elevane fortsette å nytte bloggen etter at veka var over. Når eg til hausten får mi eiga klasse, skal eg nytte blogging for samskriving. Google dokument er fint i nokre samanhengar, men motivasjonen for læring eg opplevde kom nok mykje på grunn av bloggen, deira heimebane.

Nyheitsartikkel vs Feature

Nyheitsartikkel:
Artikkelen er henta frå vg.no den 11.4.2010. I overskrifta "Sauebønder truer med å skyte Bamse" ligg ei tilbakevendande konflikt, som dei fleste lesarane kanskje allereie har tatt part i. Det har i dette tilfellet den ikkje heilt objektive journalisten også, sidan han omtalar dyrearten bjørn med kjelenamnet Bamse. I ingressen kan vi lese "Sauebønder i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag frykter en blodig beitesommer, og truer med ulovlig bjørnejakt". Vi får altså vite kven som truar, kvar, kvifor, når og med kva konsekvens.

Ei nyheit treng ikkje vere noko som har skjedd, men noko som kan/skal skje som i dette tilfellet. Om vi ser på Øystein Sande sine nyheitskriterier, så tydar det på at dette er ein nyheitsartikkel. Saka har aktualitet, og den handlar om ei konflikt, "rovdyrstriden", som allereie er etablert som sak frå tidlegare år. Temaet har aktualitet for mange, både fordi dette gjeld eit geografisk stort område, og fordi dei aller fleste har eit forhold til dyr. Anten det er Bamse eller små søte lam dei kjenner seg mest knytt til. Nyheita har konsonans sidan den er i tråd med tidlegare utspel i rovdyrstriden. Dette er altså ingen sensasjon, men oppfyller nok kriterier til å ha nyheitsverdi. Den kortfatta artikkelen er bygd opp etter den omvendte pyramiden, der den viktigaste informasjonen kjem først.

Featureartikkel:
Artikkelen frå Dagbladet.no sitt Magasinet med overskrifta " Svarte- Per", handlar om forskar Jørgen Lorentzen. Etter å ha delteke i programmet "Hjernevask" har han i følgje ingressen gått frå å vere ein respektert forskar til å bli ein riksdust. Biletet viser ein nedsunken Lorentzen i kontorstolen, der han i biletteksten vert omtalt som miljøvenleg. Under portrettbiletet står det at han er sverta og har gått på ein smell. I denne artikkelen er det bileta som set scena og viser stemninga. Journalisten skildrar Lorentzen sitt kjensleliv, tankane hans om natta og opplevingane etter det omdiskuterte TV-programmet. Journalistet kjem tett på, vurderer, analyserer, gir eit inngåande bilete av intervjuobjektet.

Artikkelen er skriven som ein samtale mellom journalisten og forskaren, med nærgåande og svært personlege spørsmål. Saka minner om ein featureartikkel, men kan den kallast tidlaus? Den er relatert til ei hending, men historia den fortel er alltid aktuell; mediemakt og medieslakt. Artikkelen fortel ei historie og appelerer til lesaren sine kjensler. Den er det amerikanske medieforskarar kallar "soft news", den omhandlar sosiale spørsmål og mjuke verdiar knytt til mennesket.

Informasjonskompetanse 1

Universitetsbiblioteket i Oslo sin definisjon på informasjonskompetanse er: "Evnen til å finne og behandle informasjon ut fra eksisterande individuell viten". I læreplanen LK06 vert det forventa at elevane skal utvikle denne evna. I læreplanen for samfunnsfag står det at
"å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema"(UFD,2006).

Når det gjeld det å søke seg fram til og finne eigna informasjon så er vi langt frå kompetente nok i skulen. Å utvikle informasjonskompetanse er omfattande og krevjande, men heilt sikkert eit arbeid det er verdt og nødvendig å investere tid i. Sjølv har eg "slept laus" elevar på Internett på jakt etter informasjon om eit emne, og læringsutbyttet etter bortimot klipp og lim har vore nedslåande.
Spørsmålet vert då korleis ein som lærar kan organisere læringsprosessane, slik ein unngår at elevane vert reproduserande og i liten grad reflekterande.

Birgitte Kleivset ved Universitetet i Agder deler informasjonskompetanse i; søkje, vurdere og bruke.

SØKJE:
Ho oppmodar studentane om å starte med motivasjonen for å leite etter informasjon, og deretter ein brainstorming for å kome fram til aktuelle søkeord. Gjerne synonym eller faguttrykk. Google vert anbefalt som søkemotor, i tillegg til leksikon som Wikipedia. Ho påpeikar viktigheita med å kryss-søke, og bruke ulike kjelder for å samanlikne innhaldet. I tillegg omtalar ho søkekatalogar som Kvasir og Yahoo, aviser og tidsskrift.

VURDERE:
For å evaluere kvaliteten på og velje ut hensiktsmessig informasjon nyttar ho spørjeord.
- Kven er opphavet til informasjonen? Er den eigna?
- Korleis er informasjonen framstilt? Passar den nivået til brukaren?
- Kvifor er dette skrive? Baktanke?
- Når er det skrive? Er kjelda oppdatert?

BRUKE:
Her viser Kleivset til Åndsverkslova og kravet om å henvise til kjelder.

Trass i at denne metoden er tilpassa studentar, har mykje av det Kleivset nemner overføringsverdi til grunnskulen i arbeidet med å skape effektive søkestrategiar for kvalitetssikra informasjon i relevante kjelder. Men er dette tilstrekkeleg?

Tord Høivik( 2008) skriv om å guide elevane og tilrettelegge læringsressursar, og påpeikar at måten elevane nærmar seg informasjonen på er avgjerande for læring. Han hevdar at for å finne kvalitetssikra kjelder må ein:

- velge vevstader av høg kvalitet når ein søkjer på eiga hand
- søke kvalitetssikra inngangar til veven
- bruke ressursar innanfor ein kvalitetssikra læringsarena
- bruke eit skule- eller folkebibliotek - om nødvendig med personleg rettleiing

I det vidare arbeidet mitt skal eg ta i bruk web 2.0-verktyet Netvibes som informasjonsnav. Dette skal eg gjere for å styrke informasjonskompetansen både hos elevane og meg sjølv. Eg kjenner på meg at det kan bli svært interessant!

Mindomo tankekart om film

For ei overfylt og visuell hjerne er dette reine SPA-opplevinga. Ut frå leksjonstekstane om videoproduksjon laga eg dette tankekartet i Mondomo:
http://mindomo.com/view.htm?m=a41b81add0c34c0d8e1a7330d6bc718a

Problemstilling for eit medieprodukt

I delemnet prosjekt og produkt skulle vi få kjennskap til prosjektarbeid som arbeids- og læringsmetode. Vi skulle lære å arbeide eksemplarisk med tidsavgrensa, resultatretta, samarbeidsbaserte engangsarbeid. Som nevnt i leksjonsteksten har oftast lærarar ein gjennomtenkt og uttalt baktanke med eit prosjektarbeid. Samtidig ynskjer vi elevar som er engasjerte, sjølvdrivne, bevisste og målretta. Ved å arbeide systematisk med konkretisering av problemstilling ut frå undervisninga sitt fokus, kan ein både auke motivasjonen og måloppnåinga hos elevane.

Døme på konkretisering av problemstilling:
Tema: Digital danning
Kompetansemål: Samfunnsfag, etter 7.trinn: "(...) utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett (...) Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon."

Avgrensing av tema: Korleis auke medvitet rundt digital danning?
Avgrensing av problemstilling: Korleis auke medvitet rundt kva digitale spor elevane etterlet seg på Internett?
Betre avgrensa problemstilling: Korleis kan vi ved hjelp av ein video auke medvitet til elevane når det gjeld kva dei etterlet seg på Internett"
Avgrensa problemstilling: Gjennom å produsere ein video med ulike verkemiddel, korleis kan vi auke medvitet til elevar i 5.-7.klasse når det gjeld det å legge ut bilete på Internett?

Gruppa si felles vurdering av nettavisa

Arbeidsprosessen

Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.


Inntrykket av avisa

Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.


Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten

Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".
Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.


Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon

Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.

xtranormal

Dette var utruleg artig! Her er filmen:
http://www.xtranormal.com/watch/6165609

Etter å ha nytta Xtranormal ved fleire høve, både for moro og i samband med oppgåver i studiet er det på tide å reflektere litt over bruken av det i skulen. I eine oppgåva vi laga nytta vi Xtranormal i ein dialog om temaet gruppepress, og eg er overtydd om at det er motiverande for elevane å jobbe med eit leikprega program der dei styrer både tale og bevegelsar. At dei må nytte engelsk (evt fransk, tysk, spansk) tale er eit stort pluss. Etter 7.trinn skal elevane i følgje læreplanen for engelskfaget kunne "gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne". Og "bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster."
Om ein tenkjer tverrfagleg undervisning kan ein nytte engelskspråklege verkty innan ei rekke tema, t.d. frå samfunnsfag eller norskfaget. Under samansette tekstar i norskfaget skal elevane etter 4.trinn kunne "lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde". Etter mi meining kan elevar i 4.klasse fint gjere seg nytte av Xtranormal, men det vil kunne dekkje fleire generelle og fagspesifikke mål for elevar på dei høgare trinna i barneskulen.

Mediedanning og mediepedagogikk

Eit kinesisk ordtak seier: ”Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller" (IKT i utdanning/ digital dannelse). ”Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder”(Krumsvik 2007).
Svein Østerud ( Vettenranta, 2007) omtalar dei danningsmessige utfordringane, og peikar på at skulen dei siste tiåra har vore i klemme mellom det han kallar defensiv moralisme og naiv teknologioptimisme. Han viser tilbake til L93 og IT-planen, der massemedia blei inkludert i underhaldningsindustrien, som skulen skulle lære elevane å møte med all mogeleg skepsis. Vidare viser Østerud til Stortingsmelding 30, eit systemskifte som betraktar tileigning av kunnskap som ein meir dynamisk og heilheitleg prosess. Østerud skildrar ”dynamisk danningsprosess” som at menneske aktivt dannar seg sjølv i dialog med sine kulturelle og sosiale omgivnader, ikkje lenger berre basert på nedarva førestellingar og oppsamla kunnskap. Forfattaren hevdar at no dreier det seg om å kunne analysere dei konkrete sosiale praksisane dei unge er involvert i , og hente fram dei ressursane som trengs for å handle kompetent i kvart enkelt tilfelle. Østerud meinar at kvardagserfaringane til elevane, gjennom bruken av digitale media, i liten grad vert trekt inn i undervisninga. Og det må til, om skulen skal kunne ruste barn og unge til deltaking i samfunnsliv og arbeidsliv.
Soilikki Vettenranta (2007) hevdar at ei mediekritisk haldning er ein naudsynt, men ikkje tilstrekkeleg føresetnad for ein kompetent samfunnsborgar. Elevane treng også tid til refleksjon, stabilitet og høve til å lære empati og ansvar. Dette stiller store krav til skule og foreldre, som med omsorg og fastheit skal beskytte og støtte dei unge og bygge bru mellom populærkulturen og skulekulturen. Skulekulturen som i følgje forfattaren (ibid) er gjennomrasjonalisert, og populærkulturen som er meir emosjonell og bergtakande. Vettenranta hevdar at mediepedagogikken kan minske gapet mellom desse to kulturane, og føresetnaden er at dei mediedidaktiske måla har med seg den filosofiske overbygninga. ” Mediedanningen er ikke frikoblet fra sine samfunnsmessige, kulturelle eller politiske sammenhenger”(ibid).
Om vi ser tilbake på ordtaket som vart sitert innleiande, så kan vi konkludere med at det krevst verkty og innsikt for å bygge både vindmøllene og digital danning, og at skulepolitikken heldigvis har endra (vind)retning. Den har meir fokus på å nytte seg av ressursane media gir, i staden for å verne seg mot dei i form av einsidig kritisk tenkning. Skulen må unngå turbulens i dei unge sinna ved aktivt og målretta å utfordre elevane sine kritisk-analytiske, ekspressive og kreative evner. Og sette elevane i stand til å nå både generelle og spesifikke læringsmål.
Kjelder:
Østerud, S (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning? S. Vettenranta (red) Mediedanning og mediepedagogikk – fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Oslo, Gyldendal Akademisk
Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder? S. Vettenranta (red) Mediedanning og mediepedagogikk – fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Oslo, Gyldendal Akademisk
Krumsvik, R (2007) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo, Universitetsforlaget.
Andre kjelder:
IKT i utdanning/ Digital dannelse: ( Internett) Tilgjengeleg frå: http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digital_dannelse
( Lasta ned 13.2.10)

Design

I leksjonen om visuell utforming lærte vi om grunnleggande trekk og visuelle verkemiddel når vi skal lage ei nettside.
Korleis skape ei hensiktsmessig nettside som treff den tiltenkte målgruppa? Her er god planlegging av struktur og ein strategi for innhaldet avgjerande. Dette påverkar språket og utforminga. Visuelle verkemiddel som farge, skrift og komposisjon avgjer om innhaldet, og dermed bodskapen, når mottakar.

I leksjonsteksten kom vi inn på dei engelske omgepa "accessability" som tyder tilgjengeligheit, og "usability" som går på kor brukbar nettsida er utfrå føremålet.
Føremålet med studiebloggen min er å få synleggjort innsikt i dei ulike delemna i studia DKL1 og DKL2. Mottakar er lærarane mine, medstudentane og meg sjølv. Vi har felles interesse for digital kompetanse, snakkar same fagspråk og vil same veg. Samtidig som bloggen kan vere av interesse for medstudentar, så gir den meg ei oversikt over kva eg har lært, og dermed grunnlag for vidare refleksjon. Det at bloggen er open for kommentarar gjer den meir brukbar ut frå desse føremåla.

Eg har bevisst vald lys bakgrunn, få skrifttypar, lite forstyrrande og unødvendige element. For andre mottakarar kan bloggen vere kjedeleg og lite inspirerande, for meg er den ryddig. Dette har med oppfattingsevne, men også med smak å gjere. Eg kunne ikkje hatt glitrande og blinkande figurar i arbeidsreiskapet mitt, eller i ei nettside eg ville presentere meg gjennom.

Komposisjonsmessig burde oversikta over innlegga mine komme høgare oppe, for å gjere innhaldet meir tilgjengeleg. Gadgets i form av spørjeundersøkingar var meint å skape meir liv på sida, og gjere den meir interaktiv, men responsen var laber og det er visuelt heller støyande. Eg følgjer alle medstudentane sine bloggar, noko som gir meg fellesskapskjensle og inspirasjon. Det er enda eit moment som taler for at bloggen min er likeså mykje ein arbeidsblogg for meg sjølv som ein presentasjonsblogg.

Radio.com og Radio Nettvett

Gruppa var er etterkvart erfarne Skypebrukarar, etter mange og lange kveldstimar med headset det siste året. Stort sett fungerer lyden bra, og det er supert å kunne diskutere medan vi sender t.d. lenker oss i mellom som vi treng i arbeidet. I samband med arbeidskravsoppgåve 1 i delemnet Lydproduksjon for web "sette vi opp eit Skypestudio", og gjorde opptak via Pamela.
Ein hadde ansvar for opptaket, ein var programleiar, og dei to andre skulle vere med i debatten rundt temaet vi skulle ta føre oss i Podcasten. Debatten ut frå stikkord vi var einige om gjekk vel så bra som opptaket etter manus til arbeidskravsoppgåva.

Lydmannen delte opptaket med oss andre, etter at han hadde redigert det i Audacity. Resultatfila i Mp3-format vart lagt i mappa i Dropbox, og vi delte Dropbox-mappa med kvarandre.
Her er øvingsoppgåva:
https://dl.dropbox.com/u/4409623/Carlos%20rad%20lyd.mp3

Parallelt med Arbeidskravsoppgåva hadde eg IKT-veke med elevane i 5.-7.klasse. Fekk låne dei ei veke og arbeidde med temaet nettvett. Omsider fekk eg høve til å prøve ut ulike verkty frå DKL1 og DKL2-studia, mellom anna laga vi radioprogram om nettvett i Audacity. Oppgåva var ganske fri, dei hadde arbeidd med ulike delemne innan temaet, og fekk vinkle radioprogrammet etter eige ynskje. No kan eg meir om avgrensing av problemstilling og produktmål, og kjem nok til å nytte det i seinare prosjekt. For eg ser at det kan vere vanskeleg å avgrense og halde den raude tråden når oppgåva vert så fri.

Eg viste elevane korleis dei gjorde opptak og redigerte i Audacity. Dei fekk lenker til opphavsklarert musikk dei kunne bruke til jingle og som bakgrunnsmusikk. Elevane arbeidde i grupper på tre, og skreiv manus til radioprogrammet. Dei fire gruppene gjorde opptak i same rom, men kunne flytte til grupperom om det var vanskeleg å konsentrere seg. Ei gruppe valde arbeidsro, dei andre såg ikkje ut til å merke at det var andre i rommet.
Elevane la om til bokmål(!)trass i at der er mange sunnmøringar i NRK ; ) Og med driv og entusiasme produserte dei varierte programinnslag og reklamepauser. Det var artig å sjå kor dei stillaste tødde opp og markerte seg. Mi rolle vart litt rettleiar, men mest tilskodar. No hadde eg rett nok ei lita gruppe, men med svært varierande datakompetanse, og Audacity var ukjent for alle.
Då elevane skulle oppsummere veka, var det fleire som meinte at radio, det var det kjekkaste og mest lærerike. Og når verktyet fall i smak og fungerte, er det berre opp til meg som lærar å finne ut kvar det kan gi undervisninga meirverdi.

Wiki

Øvingsoppgåva for sosial web 2 var å opprette ein wiki som omhandla tre ulike nettsamfunn. Gruppa vår valde Facebook, Twitter og Nettby. Disse sosiale media skal vi (etterkvart) presentere, og vurdere kva funksjonar dei kan ha i undervisninga vår.
Lenke til wiki for gruppe 5: http://internettsamfunn.wikispaces.com

Sosial web 1

Kan vi nytte ulike nettsamfunn i vår pedagogiske verksemd? Mi erfaring med nettsamfunn brukt i undervisninga begrensar seg til små filmsnuttar henta på Youtube, for å kvikke opp eit tema og skape variasjon. Om eg hadde hatt mi eiga klasse, hadde eg nok nytta Youtube som utangspunkt for tema, som instruksjon, - her trur eg det kun er fantasien og ein viss porsjon nettvett som set grenser for bruken. Å nytte andre nettsamfunn har ikkje komme føre meg, så her blir det å starte heilt frå 0. I haust fekk dei eldste elevane ved skulen vise læraren sin korleis dei nytta Nettby.no. Med stor entusiasme viste innbyggarane i byen fram sidene sine via storskjerm, og læraren fekk kjennskap til ein by vi andre i personalet ikkje visste eksisterte. Eg melde meg inn i nettby sist veke, forklarte for elevane at eg hadde flytta inn i samband med studiet og at eg gjerne ville vere venn. Dei syntest det var stas, og innlemma meg raust i venneflokken. Allereie første kvelden fekk eg tilbod frå to framande karar som ville vere meir enn venn. Direkte og utan blygsel, dei var jo anonyme. Då eg avslo, fekk eg beskjed om at dette var ein sjekkeplass, og at eg burde nytte høvet til å finne ein elskar. Møtet med Nettby gjorde meg skuffa og uroa for elevane, og eg må motivere meg kraftig for å tenke ut korleis ein kan nytte dette nettsamfunnet til anna enn å arbeide med digital danning. Før eg slaktar det mest populære nettsamfunnet overfor elevane, må eg sette meg meir inn i det. For å kunne nytte nettsamfunnet til pedagogisk verksemd hadde i tilfelle vore ein unik sjanse til å møte elevane på eigen arena.
På Facebook.no har eg vore medlem eit par år. I utgangspunktet for å halde kontakt med gamle elevar på anna kant av landet. Etterkvart har tidlegare studievenner tatt kontakt, og eg held kontakt med familie og venner. Sosialt og oppdaterande, og brukt med varsemd kan ein unngå ubehag. På Facebook kan ein velje sine venner, og i kor stor grad dei skal bli innlemma i livet, barna, brødbakinga og selskapligheitene. Ein vel sjølv korleis ein vil framstå. På Facebook kan ein melde seg inn i grupper, gi si støtte i samfunnsmessige spørsmål og på den måten vert nettsamfunnet ein arena for samfunnsdeltaking. Når spørsmålet om den skjemmande kraftlina kjem inn i stova via nettet, vil fleire orientere seg, jamfør Obama si presidentkampanje. Om Facebook kan nyttast i pedagogisk verksemd? Då lyt eg få nokre tips frå dykk andre, foreløbig tenkjer eg at der fins andre enklare, sikrare(?)og like populære verkty å skape god undervisning ut frå, til dømes Blogger.com.
Det tredje og obligatoriske nettsamfunnet eg er medlem av, Del og bruk. no, skildrar seg slik: Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere! Som nytt medlem i nettsamfunnet har eg så vidt begynt å orientere meg. Fann ein super film om nettvett som eg skal bruke, og er spent på i kor stor grad eg kjem til å dele. Det vil eg nok med tid og erfaring. Her var det trygt å vere!; )