mandag 23. november 2009

Lydfil i Audacity

Puh! Der var Mappe 3 inne, ti minutt før fristen gikk ut, og det var iskald beregning sjølvsagt...; )
I dette herlege øyeblikket etter å ha trykt på "lever"-knappen kan eg i ro og mak konstatere at arbeidet i Audacity var ei god byrjing på noko. Dette programmet kjem eg til å bruke, også saman med 1.klassen min, sjølv om dei kanskje ikkje kan bruke alle redigeringsmuligheitene så kan eg det. Og dei må jo starte ein stad.
Audacity; Gratis, greitt og givande, dei tre g-ane! Gler meg til å drysse krutongar og Parmesan ein vakker dag ( jfr leksjonstekst om lyd) !

Bruk av rekneark

Før eg tok til på reknearkoppgåva hadde eg nytta rekneark på tradisjonell måte i matematikkundervisninga i grunnskulen. Eg hadde sett opp regnestykke og laga enkle formeloppgåver til elevane. Dei ulike regnearkeksempla i leksjonen, og tankane på forum, ga meg idear til undervisningsopplegg eg kan nytte i undervisninga. Også i andre fag. I oppgåva mi valde eg likevel å halde meg til matematikkfaget. Eg brukar kvart år å vise elevane korleis ein kan finne Pi ved utrekning. Tidlegare har vi brukt penn og papir. Ved å nytte eit førehandslaga excelark, der elevane set inn dei ulike variablane for ei Pi-utrekning, får elevane
lære om konstanten på ein annan og kanskje meir effektiv måte.

søndag 22. november 2009

Nett og vett

Det er med stor interesse eg har lest leksjonen om hensyn. For få år sidan var ikkje dette med publisering av t.d. bilete på nettet ei problemstilling for meg. Ikkje hadde skulen heimeside, og ikkje hadde eg ekshibisjonistiske tenåringar i hus som la ut bilete av seg sjølv og venninna på penest.no. Men så dukka Facebook opp, og der var brått heile familien min publisert, utan at eg hadde blitt spurt. Kjente at det skurra, for eg vil velgje kven som ser meg og mine barn avbilda. Det vil og skal alle foreldre. På min skule har vi innhenta løyve til fotografering av elevane ein gong i året, utan at vi har publisert eit einaste bilete. No er skulen i gang med innføring av Pedit som læringsplattform, så tida er inne for eit foreldremøte der avbilding av elevar vert eitt av fleire tema. Samtykke til publisering må  innhentast skriftleg i etterkant, og lærarane må sjølvsagt ha fått ei grundig innføring i forkant. Den siste tida har vi arbeidd med å bevisstgjere elevane i forhold til dette med å publisere bilete av seg sjølv og kvarandre på internett. Det trengs, for no er barna kanskje meir digitale enn foreldra, samtidig som dei ikkje er modne nok til å tenke konsekvensar.

lørdag 21. november 2009

Kommentar til Erik S sin blogg

Du har nok heilt rett i at mange ikkje veit kva moglegheiter som finnast gratis og lett tilgjengeleg på nettet. Og om dei vert gjort merksame på "fruktfatet" dei kan forsyne seg frå, vil programma kanskje framstå som uoverkomelege. Eg trur også at lærarane ved ein skule må sette seg inn i verktyet ilag, og få ein felles kjennskap til og kunnskap om det i trygge omgivnader. På min skule må vi nytte bunden tid til å trene på ulike verkty om alle skal få den naudsynte kompetansen.Det er ikkje tid til, eller motivasjon for, eksterne kurs for heile personalet dersom dette skal komme i tillegg til alt anna. Og så er det noko med den fellesskapsfølelsen i eit personale; "dette kan vi, og slik gjer vi det på vår skule".

torsdag 19. november 2009

Kommentar til Magnus sin blogg "La det spire og gro".

Artig bilde du har av prosessen, og ei god slutning!

mandag 9. november 2009

Vurderingspraksis i endring.

Min skule samarbeider med dei andre skulane i kommunen i nettverk for å utvikle betre vurderingspraksis. "Vurdering" er satsingsområde i vår felles kompetanseutviklingsplan, og prosessen er i samarbeid med ein høgskule. Denne prosessen har til no ikkje hatt fokus på vurdering av digital kompetanse, men generelt på vurdering av og for læring. På min skule har vi arbeidd med å gjere elevane bevisste på læringsmåla, og vi er under endring av vurderingsformene. T.d. vert læringsmåla presenterte på vekeplanen og på tavla kvar time. Læraren sine tilbake- og framovermeldingar vert notert av eleven på eit skjema. I tillegg har klassen veketest. På bakgrunn av skjemaet og veketesten skriv eleven i loggboka ei vurdering av arbeidet sitt.
Men kvifor skriv ikkje eleven logg i ei digital arbeidmappe? Kvifor vert ikkje den digitale kompetansen vurdert?
Skulen har dei siste åra vore nedleggingstrua, og kommuneøkonomien og situasjonen har ført til at oppgradering av infrastrukturen ikkje har hatt første prioritet. Vi har ikkje hatt digitalt kompetente lærarar eller leiing med digitalt fokus. Men dette er ikkje snakk om ei synkande skute! I haust har alle skulane i kommunen starta innføringa av digital læringsplattform, Pedit, og vi går med krum hals i gang med "Det digitale klasserommet". Skuleeigar satsar, skuleleiar får i desse dagar auka sin digitale kompetanse, og lærarane vert inspirerte. Skulen min endrar seg til å bli meir digitalt kompetent, både på lærar- og elevsida. Utstyret kjem på plass. Denne veka har elevane fått eigne digitale arbeidsmapper. Kva skjer neste veke? Kanskje kan elevane legge fram ein digital portfolio til våren?

søndag 8. november 2009

Digital kompetanse med utgangspunkt i Blooms taksonomimodell.

Bloom sin taksonomimodell ( Bloom, 1956) blir brukt til formulering av læringsutbytte.  Klassifiseringsmodellen er delt i 6 hovedtrinn;
1. Hukommelse, 2.Forståing, 3. Bruk/ Tillemping, 4. Analyse, 5. Syntese og 6. Vurdering.
Taksonomien viser til verb som kan skildre læringsutbyttet på dei ulike nivåa, og ved hjelp av dei kan ein vurdere kompetansegraden til eleven i låg, middels eller høg kompetanse. Til dømes slik:
Låg kompetanse:        Nivå 1-2 Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)
Middels kompetanse: Nivå 3-4 Anvende, samanlikne,klassifisere (tillempe, analysere)
Høg kompetanse:       Nivå 5-6 Drøfte, vurdere, avgjere, oppsummere(syntese, vurdering)

Kjelle vgs har laga ei oversikt over verb-bruken i sitt arbeid med læreplananalyse, og eg vel å nytte den når eg bryt ned dette kompetansemålet i delmål.

I læreplanen (UDF, 2006) finn ein dette kompetansemålet i faget samfunnsfag, etter 7.trinn:
"Eleven skal kunne velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder".
Verbet "velje" føreset i følge Kjelle(2008) middels kompetanse, og "kaste lys over" føreset høg kompetanse.
"Forme" føreset middels eller høg kompetanse alt etter om ein definerer det som å "konstruere"(middels), eller bruke kunnskapen meir kreativt. Det kreative føreset i nokre tilfelle høg kompetanse.
Om ein skal bryte ned dette kompetansemålet i tre nivå, kan det formulerast slik:

•Låg: Eleven skal kunne velje mellom gitte tema og svare på spørsmål knytta til temaet. Eleven skal vidare kunne påvise informasjon om temaet i ulike trykte og digitale kjelder.

•Middels: Eleven skal kunne velge eit tema, og finne og bruke informasjon fra ulike trykte og digitale kjelder til å konstruere spørsmål om temaet.

•Høg: Eleven skal kunne velje ut eit tema, finne og vurdere informasjon fra ulike trykte og digitale kjelder som vidare kan nyttast til å forme spørsmål og drøfte desse i forhold til temaet.

Når eg har tolka "kaste lys over" i dette kompetansemålet, har eg tenkt vurdering og drøfting av innhald frå ulike trykte og digitale kjelder.
Om eg hadde tenkt presentasjon, kunne ein i stor grad ha differensiert ved å nytte digitale hjelpemiddel.


.............................................................................................................................

UDF(2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings-og Forskningsdepartementet (internett). Tilgjengeleg frå: http:// www.udir.no/grep (lasta ned 4.11.09)

Kjelle vgs( 2008) Læreplananalyse LK06. Internett. Tilgjengeleg frå: http://www.kjelle.vgs.no/file.php?id=9392  (lasta ned 21.10.09)

fredag 30. oktober 2009

Oppdraget, visjonen og resultatet- kva skal skje vidare?

Det er i fastlagt i læreplanen, L06, at bruk av digitale verkty skal inngå i alle fag på alle årstrinn på linje med å lese, skrive, rekne og uttrykke seg munnleg. I Søby sin rapport, Digital skole hver dag (2005), står det at "ansvaret hviler på myndighetene OG på skolen selv. Skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endring innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge". Korleis står det til i 2009, har vi nådd målet om integrering av IKT i alle fag?
 I Program for digital kompetanse (2004-2008) - posthumt frå 2008 kan vi lese at " (...)det har vært en avstand mellom ambisiøse politiske visjoner og mål for digital kompetanse, og skolens evne til omstilling og implementering av digital kompetanse i praksis".
Kva har ein komme i mål med? I fylgje Vibeke Kløvstad, UTI,  er vi  i verdstoppen når det gjeld datautstyr og infrastruktur – så det er ikkje lenger spørsmål om dette, men spørsmål om korleis skulane bruker utstyret.
ITU Monitor 2009 viser at einsidig satsing på PC-dekning i skulen ikkje er nok. Det er lærerane sin kompetanse og arbeidsmønster, saman med usystematisk skuleleiing som er flaskehalsen i norsk grunnskule i dag.
Korleis kjem ein vidare? I artikkelen  "Vil styrke skoleledelsen for å bedre IKT-bruken"  (http://www.regjeringen.no/) kan ein lese kva Kunnskapsdepartementet vil gjere for å styrke bruken av IKT i skulen:
 •Digitale ferdigheiter skal styrkast i den nye lærerutdanninga og gjennom vidareutdanningstilbod.
•Pedagogisk IKT-bruk blir ein del av den nye rektorutdanninga.
•Det skal etablerast eit nytt nasjonalt "Senter for IKT i utdanningen", som blant anna skal drive veiledning av skular og skuleeigarar
•Det skal utviklast kvalitetssikringsverkty for digitale læremidler.
Kunnskapsdepartementet etablerer Senter for IKT i utdanningen frå årsskiftet 2009/2010. Hovedoppgåva for senteret blir å styrke kunnskapen om IKT i læringsprosessane og å formidle denne kunnskapen. Senteret vil også ha viktige oppgåver innanfor digitale læringsressurser, læringsteknologi, identitetsforvaltning, standardisering og utdannings- og yrkesinformasjon.
 
Dette ansvaret tek myndigheitene. Då står det att å sjå om skuleleing og lærarar prioriterer tid til å gjere sin del av arbeidet med å integrere IKT i alle fag på alle trinn.


.........................................................................................................................................................
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 05.10.2009]

Kunnskapsløftet, Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006 (L06). Oslo, UFD.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2009/vil-styrke-skoleledelsen-for-bedre-ikt-b.html?id=573971

Integrering av IKT

"Det er stor faglig og politisk tro på at skoleutviklingen vil skyte fart gjennom økt bruk av IKT, og på at skolen kan bli mer fremtidsrettet og effektiv",skriv Eldar Dybvik, rådgiver ved Statens utdanningskontor i Vestfold, fylkesprosjektleder for det nasjonale IKT-prosjektet PILOT (Prosjekt Innovasjon i læring, organisasjon og teknologi). Vidare refererer han til representantar frå NCTE som har uttalt at: "De største hindringene ligger i motstand hos lærerne. Mange lærere er negative. Andre er redde. De vil ikke slippe kontrollen. En utbredt lærerholdning er at elever bare leker og ødelegger. Det vil ta svært lang tid å få lærerne dit de skal være"(Dybvik,Aftenposten 09.11.00, IKT som spydspiss i skoleutvikling? )                                                  
Den danske pedagogen Steen Larsen snakker om sammenstøtet mellom PC og skole. "Man kan ikke lage klasseromsundervisning med en computer", hevdar Larsen. "Computeren hører hjemme i laboratoriet. Det samme gjør barna"(Dybvik,Aftenposten 09.11.00)
Eg var ein gong på eit foredrag med  lektor ved Nansen-skolen Inge Eidsvåg. Han snakka om "Dei 10 boda" sine, som ein skulle fylgje for å vere ein god lærar. I foredraget sitt la Inge Eidsvåg vekt på tre hovudpunkt:

* god faglig kompetanse - å kunne faget sitt
* å være ein etusiastisk og engasjert lærer
* å være glad i elevane sine
Han greip meg, og dei fleire hundre i salen. For det er det eg ynskjer å vere, den kloke og omsorgsfulle vaksne, som møter elevane der dei er, leier dei gjennom skulegangen og gir dei alt som gjer dei til "gagns menneske". I artikkelen sin " Skolen og skjermen" i Utdanning 9.10.09 legg han vekt på at "teknologien må ikke bli lærernes herre, men deres tjener". Det er heilt rett det, teknologien er mitt nye reiskap, som skal tjene meg. Eidsvåg stiller spørsmål om bruk av IKT gir meir læring, motivasjon, konsentrasjon og betre miljø. Og kva med arbeidsgleda til læraren?
Eg kan svare med eit døme frå skulekvardagen min denne veka. Eg var vikar i 1.,2. og 3.klasse, ei gruppe elevar som knappast har sett ein PC i klasserommet eller nytta seg av datarommet med det utgåtte utstyret. Den nye iMacen blei plassert framme i klasserommet, og ein elev lurte på om vi ikkje skulle ha time. I norsk-boka til 3.klasse sto spørsmål om elevane kjende til bøker av Astrid Lindgren, og elevane spurde meg. Eg ba dei google det. Tre elevar sat ivrige og las, og skreiv ned namna på eit tjuetals bøker dei kjende til. Dette delte dei med dei andre i klassen. Medan 3.klasse fekk gjennomgått ny lekse, var det 2.klasse som fekk samarbeide om å skrive b-ord i word. Det var kjekt, og lista blei lang! Samtidig øvde 1.klasse på å lage sirkelrunde o-ar med vatn og pensel på tavla.  Ikkje at dette var eit unikt nybrottsarbeid, det var ein uplanlagt vikartime med tre trinn ilag. Men alle jobba konsentrert, alle lærte, og eg gledde meg entusiastisk og engasjert over at det nye verktyet tente meg og elevane.
Om vi ser tilbake på Steen Larsen sin uttale, om at både elevane og det digitale verktyet høyrer heime i laboratoriet, så kjenner eg at det skurrar. Det må vel ikkje vere enten - eller? Eg har trua på ei kombinasjonsløysing, der elevane frå 1.klasse av har ein laptop integrert i pulten sin. Denne vert nytta på lik linje med anna verkty, der og når verktyet høver. Eg trur at eit tilgjengeleg verkty kombinert med ei skuleleiing som legg til rette for ein systematisk, heilskapleg bruk av IKT er avgjerande for å unngå redde og negative lærarar. Endring tek tid, men målretta tid til kompetanseheving fritek læraren einskildansvaret for integreringa av IKT og gir ein skule med det Erstad kallar "nye handlingsrom" ( Erstad,2004:288).


---------------------------------------------------------------------------------------------
Dybvik,Aftenposten 09.11.00, "IKT som spydspiss i skoleutvikling?"


Eidsvåg,Utdanning 9.10.09," Skolen og skjermen"
 
Erstad, 2004, "Piloter for skoleutvikling"

mandag 26. oktober 2009

Definisjonar av digital kompetanse

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer omgrepet digital kompetanse. Seier dei det same?
Erstad sin definisjon er kort, han samanfattar alt i dei tre orda; "ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet (Erstad,2005:12).
Søby (2005) nyttar dei same orda, men legg til " kreativitet". Søby sin definisjon er altomfemnande etter mitt syn, sidan han har med den kreative bruken av ferdigheitene.
Baltzersen (2009) si pyramide er trinnvis og konkret. Det han kallar " digital bearbeidingskompetanse" er nok det som går på "kreativitet".  Den definisjonen som etter mitt syn er mest konkret og retta inn mot læraren som lesar, er Krumsvik sin modell (2007: 72). Men den er meir komplisert å referere.
Svaret må bli at dei seier mykje det same, men har litt ulik vekting på dei ulike bestanddelane i definisjonen sin og det er forskjell på kor konkrete definisjonane er som rettesnor for lærarar.

Her er min lett omskrivne ( etter Søby,2005), forkorta og supplerte definisjon av digital kompetanse:
"Digital kompetanse er ferdigheiter, kunnskap og haldningar som alle treng for å kunne bruke digitale medier kreativt og kritisk, for læring og meistring i kunnskapssamfunnet".

lørdag 24. oktober 2009

Elevane sin mediekultur i undervisninga ?

Eg arbeider på ein liten, fådelt skule. Vi er så få at vi ikkje får lov til å offentleggjere verken kommunale eller nasjonale spørjeundersøkingar. Så eg synest at eg må vere varsam med å skildre min skule og mitt lille kollegium i ein blogg. Eg vel derfor å skrive meir generelt om kva eg meiner kan hindre at elevane sin mediekultur vert trekt inn i undervisninga i dagens skule.

I dag er det krav til mediekompetanse på alle nivå både innanfor utdanning og i arbeidslivet. Det er eit krav i læreplanen, men i følgje UTI Monitor 2009 er det ein seig prosess i praksis. Kva kan praksisfeltet gjere for å implementere digital kompetanse på best mogleg måte?
I følgje Høiland og Wølner ( 2007) må lærarar " ta et skritt i retning av å møte eleven, og ta i bruk ferdigheter, kompetanse og hverdagskunnskaper som eleven allerede innehar". Lærarar må altså sjå på elevane sin eksisterande kompetanse som ei utfordring, og eit høve til å vidareutvikle den til det Søby (2005) definerer som digital kompetanse: " Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet".

For nokre år sidan gjennomførte eg eit datakurs for 5.-7.klasse. Vi sat på datarommet, også kalla "museet", og ut frå ein manual skulle den urøynde og sjølvoppnevnte IKT-læraren instruere elevane steg for steg i Open office Calk.
Elevane vart raskt ferdige. "Kan vi gjere det vi vil no"?, spurde dei, og det fekk dei lov til, så sant dei ikkje fann på noko tull. Og tullet læraren hadde i tankane var nettsider som "penest.no" og "blink.no", som avisene hadde åtvara om, og som slett ikkje hadde noko med skule å gjere. Elevane kasta seg over maskinene, og med iver og glød viste dei meg nettsider dei besøkte i fritida. Dette var nettsider eg ikkje ante eksisterte, og eg vart overraska over kva elevane kunne og korleis dei orienterte seg i verdsveven.
Dette er fleire år sidan, og sidan då har det vore ei rivande utvikling på nettet. Elevane spelar "Farmville" og held kontakt med bestemor på Facebook. Dei høyrer musikk på YouTube og Itunes, og til og med 1.klassingane finn fram og spelar på t.d. NRK sine interaktive nettsider. Internett er berre eitt av fleire medium som leverer barne- og ungdomskultur, men eg vel å fokusere på det. Dette er kvardagen til elevane, det er her dei vil meistre.

Kva hindrar at lærarane bygg vidare på denne digitale kompetansen barn og unge har frå sin fritidskultur?
Min påstand er at mange lærarar ikkje er klar over kva som er elevane sin mediekultur. Vi veit at dei spelar dataspel og nettspel, og kanskje vi til og med synest det er ein styggedom som tek merksemda vekk frå nyttig lærdom og aktivitet. Eg trur etter mange års erfaring i ulike kollegier at det er det amerikanske mediepedagogiske perspektivet som råder på mange lærarrom. Om vi prioriterer å nytte IKT i undervisninga, så er det for å nytte læreverka sine nettstader og elles til formaningar om varsemd og nettvett.
Dette er nok sikkert provoserande og generaliserande skildra, og kanskje sett på spissen, men tala i UTI Monitor 2009 taler for seg. Og dei viser svært begrensa bruk av t.d. IKT i undervisninga.
Kanskje lærarane burde kartlegge mediebruken til elevane, og bruke resultata som rettesnor når dei planlegg undervisning?
Eg vil avslutte med å sitere Elise Seip Tønnesen frå boka "generasjon.com"(2007: 157):
"De ( elevane) investerer sine følelser, sitt engasjement og sin nysgjerrighet i mediebruken sin. Dette kunne være et fantastisk utgangspunkt for læring. Spørsmålet melder seg av og til om skolen har forstått hva det hele handler om. At det faktisk ikke bare dreier seg om å bytte ut blyant og fyllepenn med mus og tastatur. Det dreier seg ikke bare om nye redskaper til å gjøre det samme som skolen alltid har gjort ".


-------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Høiland og Wølner (2007:13): Fra digital ferdighet til kompetanse
ITU, Universitetet i Oslo Tilgjengeleg frå: http:// udir.no/upload/rapporter/ITU_rapport.pdf ( lasta ned 1.10.09)
Seip Tønnesen, Elise (2007: 157): generasjon.com.

Søby ,M (2005) : Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen.
UTI Monitor 2009 . Skolens digitale tilstand.

Kommentar til Anders sin blogg

Digital foto-oppgåve Det var eit nydelig motiv du har der ; ) Og svart/ kvitt-bildet såg heilt proft ut!! Veldig bra resultat! Så lurt å legge tåke på den voksne (utan å fornærme ; ))! Nærheten i bildet forsvinn ikkje, og effekten av å fokusere berre på hovedmotivet blir veldig bra.

Digital foto


På dette biletet frå ferien i Marbella, i breddeformat, er motivet plassert i midten. Biletet har ei tre-deling i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Avstanden gjer at det vert mindre fokus på personane.
Lyset kjem ovanfrå, og gir skugge på ansikta til personane på biletet. Det er brukt eit kompakt Sony digitalkamera. Fokuset i dette biletet vert for meg horisonten, aktiviteten i sjøkanten blir sekundært.



Her har eg redigert biletet i Picasa. Horisonten er justert, og biletet har fått klarere farger og meir glød.
Det er lett å ta heilt av med redigeringsverktyet! Veldig artig!


Her har eg plassert motivet i høve til tredjedelsregelen. Her prøvde eg eit anna redigeringsprogram, Photoshop, som eg har på prøve i 30 dagar. For her fann eg via søk eit skjema for tredjedelsregelen, som låg som ei skisse utanpå biletet, og eg kunne skjære biletet i høve til det gyldne snitt. Den raude vesten vert blikkfanget i biletet, og leiar blikket til sjåaren. Ved å plassere denne kontrasten i det gyldne snitt, vert det eit meir harmonisk bilete.Eg valde å skjære biletet i blikkretninga/ bevegelseretninga, for å få meir luft der.Eg synset biletet kjem meir til sin rett ved å endre det slik.







Her har eg gjort det same i eit kvadratisk format. Øvst er motivet plassert på midten, nederst er motivet plassert i høve til tredjedelsregelen. No er fokuset mitt heilt klart på personane, og kva som skjer med dei. Dess nærare ein kjem personane, di meir går ein frå å tenke "leik i strandkanten" til å lure på om guten frykta vatnet og ville stikke av frå ein badeglad far : ).


"Some Trains Go Nowhere"






Dette fantastiske biletet fann eg på Flickr.
Det er tatt av John Mueller i Seattle ein dag med dramatiske skyer. Dette gamle toget er 100% i ro, likevel vert det fullt av liv i motivet på grunn av skyene og fargane. Om Mueller ikkje hadde lagt farge på toget hadde skyene fått fullt fokus. Dei sterke fargane gjer dette biletet kontrastfylt og spanande, dei lyser opp den truande stemninga skyene og den mørke skogen gir. Blikket mitt vert retta mot den raude vogna ved første augekast. Himmelen som speglar seg i vindauga. Dette er i tråd med tredjedelsregelen.Dei tre plana i biletet leier også blikket mot hovudmotivet i mellomgrunnen. Det er ingen frostyrrande element i forgrunnen, berre rette linjer som går langs motivet, og forsterkar lengda.
Ein annan kontrast i biletet er det gamle og slitte toget, og dei nesten fluoriserte "moderne" fargane som er nytta i redigeringa. Genialt!




søndag 18. oktober 2009

Gi rom for kompetanseutvikling!

Av Anna Vold

I ITU rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen” skrev Søby (2005, s.8) at; ”(…) mange skolers bevissthet og kompetanse er ikke rettet inn på IKT- omstilling, og de digitale skillene (mellom elever) er et faktum”.
Videre definerer han digital kompetanse som; ”ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (s.8).

I 2006 kom læreplanen Kunnskapsløftet (L06), med sentrale føringer om å bruke digitale verktøy i alle fag.

I 2009, rapporterer ITU Monitor 2009 om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser blant lærerne i dagens skole. Om vi ser nærmere på oppsummeringen i ITU Monitor 2009, så viser den at det ikke lenger er infrastruktur, men hvordan IKT skal brukes faglig som er en av utfordringene. Og at kompetanseheving av lærere blir fremhevet som svært viktig. ITU Monitor viser også til nylig publiserte tall fra kartleggingen TALIS, der det blir antydet at Norge lider av en svakt utviklet skolekultur og en desto sterkere individuell kultur – både daglig undervisning og lærernes kompetanseheving er primært sett på som et individuelt ansvar.

SITES 2006: ”Visjoner og realiteter – bruk av IKT i den norske skolen” underbygger dette funnet med å rapportere om at ”(…) de norske skolelederne oppfordrer i stor grad lærerne til å øke sin kompetanse i bruk av IKT, men de pålegger i liten grad lærerne å øke kompetansen”. Det blir altså formidlet at Norge har en svakt utviklet skolestruktur, der lærerne i stor grad selv velger om de vil utvikle digital kompetanse eller ei. Og lærerne velger i følge ITU Monitor 2009 å bruke IKT i begrenset omfang, og lære seg digital kompetanse ved å ”prøve og feile”. Denne uformelle læringen kan føre til en mer privatisert bruk av IKT i utdanning (Cuban, 2001), noe som Cuban advarer sterkt mot. Han begrunner det med at viktige områder kan bli neglisjert eller glemt gjennom uorganisert opplæring.

For 2009 har Stortinget bevilget midler til organisert etterutdanning av lærere i grunnopplæringen, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er øremerket 170 millioner kroner til etterutdanning i lese- og regneopplæring, bruk av IKT i fagene, elevvurdering og rådgivning (Udir). Hvor stor del av den øremerkede summen som tilfaller kompetanseheving i IKT blant lærerne kommer an på skoleeieres prioriteringer i sine søknader, ofte basert på behovet skolelederne i hver kommune uttrykker.
Om vi da ser tilbake på de nevnte rapporteringene, kan mye tyde på at skoleledere ikke stiller krav til skoleeiere om kompetanseheving i IKT. For det første har vi antydningsvis en svak skolestruktur der bevisstheten og kompetansen ikke er rettet inn på IKT- omstilling. For det andre stiller ikke skolelederne krav til lærerne om å utvikle digital kompetanse, og det skorter derfor på organisert kompetanseheving.
Hva kan være grunnen til at flere tusen skoleledere ikke gjør denne pålagte delen av jobben sin? Og hva kan være grunnen til at flere titalls tusen lærere ikke gjør sin del? Hvorfor blir ikke føringene i læreplanen fulgt opp?
UTI Monitor 2009 konkluderer med at ”(…) for at skolen skal kunne tilrettelegge for læring med IKT, er det nødvendig å gjøre strategiske grep i forhold til kompetanseutvikling, infrastruktur og skolens planverk” (s.16 ). Disse strategiske grepene er ikke konkret definert, og jeg velger derfor å komme med egne og andres tanker knyttet til arbeidet med kompetanseutviklingen:

Planverket:
· Læreplanen (L06) gir lærerne stor frihet til å velge metode. Og lærere endrer ikke frivillig metodene sine dersom undervisningen fungerer. De ser trolig ikke nytten av å innføre digitale verktøy, og derfor prioriterer de ikke å heve kompetansen sin. ”Når noe føles som om det skal ta knekken på det gode arbeidet vi gjør, skjønner vi heller ikke at det skal tas med i undervisningen” (Høiland og Wølner 2007, s.15). ”Utdanningsmyndighetene må derfor konkretisere kompetansemålene og klargjøre hvordan den digitale kompetansen skal utvikles på årstrinn og i fagene” (Søby 2005, s.19). Da vil lærerne få et konkret bilde av hva som kreves av dem, både hva de er pålagt og hva IKT-støttet undervisning innebærer. Innsikt og gode ideer bør føre til at læreren blir mer ”kreativ”, både når det gjelder kompetanseforståelse og praktisk undervisning.
Infrastrukturen:
· Den norske skolen er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr og infrastruktur, selv om det riktignok er stor variasjon mellom skoler. Det er bruken av verktøyet det skorter på. Om vi ser på den positive utviklingen i bruk av digitalt verktøy i videregående skole, og ser at skolene samtidig har innført læringsplattform, da er det nærliggende å tenke at grunnskolen burde gjøre det samme. Å innføre en digital læringsplattform, med verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrering av dem. Da vil skoleledere og lærerne bli ”tvunget” til å bruke digitalt verktøy, og med grundig opplæring kan barrierer bli brutt og de digitale ferdighetene på sikt føre til digital kompetanse.

Kompetanseutviklingen:
· ”9 av 10 elever svarer at de har tilgang på utstyr når de har behov, men adskillig færre opplever at det blir brukt i undervisningen” (ITU Monitor 2009, s.6). Prosjektleder Vibeke Kløvstad kommenterte rapporten med: ”Dette er oppsiktsvekkende for elevene – det at IKT ikke brukes systematisk og planmessig, man får ikke god nok tid til å utvikle basisferdigheter” (Eva2.0). Og det samme vil trolig mange lærere også mene, at de ikke får god nok tid til å utvikle basisferdigheter innen IKT. Læreplanen ble av Søby anslått til å være en av verdens mest ambisiøse innen IKT (Eva2.0), og det gjelder nok for læreplanen generelt.

Man kan stille spørsmål til funnene i UTI Monitor 2009 når det gjelder hvorfor lærere føler at prøving og feiling har bidratt til deres kompetanseheving i større grad enn eksterne og interne kurs og kollegaveiledning. (UTI Monitor 2009 s. 25). Jeg tror at svaret er tid. Innenfor dagens rammer har ikke de spesielt interesserte lærerne tid til annet enn prøving og feiling. De uinteresserte prioriterer ikke å prøve.

En lærer i full stilling har begrenset tid til disposisjon etter endt undervisning, for -og etterarbeid samt kontakt med foresatte. I tillegg er det personalmøter, teammøter og skoleutvikling. For mange skoler har utviklingsarbeidet hatt fokus på et annet stort satsningsfelt i læreplanen; vurdering.
Når arbeidet med vurdering nå blir implementert, bør det foreligge sentrale føringer på å prioritere utvikling av digital kompetanse for skoleledere, lærere og elever. Skoleledere må i samarbeid med personalet sette av tid til kompetanseutvikling innenfor bunden tid. Flere skoler har gjennom god organisering og prioritering av IKT- opplæring utviklet en bredere digital kompetanse i personalet. Et eksempel på dette er St. Hallvard videregående skole i Buskerud, som over en toårs -periode har arbeidet med innføring av læringsplattform og digital kompetanseheving i personalet. Jeg vil i stikkordsform liste opp noen av suksess -faktorene deres:
- Individuelt tilpassede opplegg basert på kartlegging
- Avsetting av tid (bunden tid, seniortid).
- Opplæring i små grupper
- Opprettelse av veiledere – personer som kan hjelpe i
daglig arbeid.
- Oppfølging av den enkelte i medarbeidersamtaler.
- Superbrukere sentrale.
- Mulighet til å spørre etter kurset – be om hjelp ved
behov (St. Hallvard vgs)

Avslutningsvis vil jeg sitere Søby (2005 s.9): "(...) skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endringer innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge". Og min konklusjon blir at for å heve den digitale kompetansen blant landets lærere må det gis rom i form av tid for organisert kompetanseheving i personalet. Gjennom konkretisering av læreplanen, innføring av digital plattform og med bevisste skoleledere som tør å prioritere, kan man jevne ut de digitale skillene i dagens skole.



Referanseliste:

Cuban, L (2001): Oversold & underused. Computers in the classroom. Cambridge, MA: Harvard University Press. I: ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.

Eva2.0: Tilgjenglig fra:
http://evabra.wordpress.com/2009/08/19/itu-monitor-2009-skolens-digitale-tilstand-en-liveblog/ Lastet ned 15.10.09.

ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.

Kunnskapsløftet, Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006 (L06). Oslo, UFD.

SITES 2006: Tilgjengelig fra:
http://udir.no/Rapporter/SITES-2006-Visjoner-og-realiteter--bruk-av-IKT-i-den-norske-skolen/ Lastet ned 15.10.09.

St.Hallvard vgs: Tilgjenglig fra:
http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf
Lastet ned 16.10.09.

Søby, M. (2005): ITU, Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen. Tilgjenglig fra:
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf Lastet ned
01.10.09.

TALIS 2008. Tilgjengelig fra:
http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ TALIS2008/TALIS08_sammendrag.pdf Lastet ned 16.10.09.

Udir: Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2009. Tilgjenglig fra:
http://udir.no/Artikler/_Skoleutvikling/_Kompetanseutvikling/Statlig-satsing-pa-etter--og-videreutdanning-2009/ Lastet ned 16.10.09.

http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf

onsdag 7. oktober 2009

Kva slags kompetanseomgrep som kjem til uttrykk i læreplanen for engelskfaget.

Kva for eit mediepedagogisk perspektiv seier dei pålagde, sentrale føringane i læreplanen at vi skal ha?
I følge amerikansk mediepedagogisk forskningstradisjon skal vi utvikle elevane sine evner til å vere kritisk medvitne i møte med medier. For å beskytte elevane mot negativ påverknad, må vi i skulen t.d. sette opp konkrete mål for kva dei bør kunne om ulike medium på ulike steg i skuleverket, og halde oss til det.
Vi må ta kontroll over media, så ikkje media tek kontroll over oss. Eller som det står i omtalen av James.W. Potter si bok Media Literacy frå 2008:
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation". Denne tankegangen prega M74 og vidare M87, på tross av at M74 hadde skildra aktiv deltaking som at "elevane lærer seg korleis dei positivt kan dra nytte av den kunnskapen massemedia gjev" ( M74: 33-34).

I britisk og europeisk mediepedagogisk forskningstradisjon er mellom anna David Buckingham oppteken av at ein må ha fokus på barn og unge sin faktiske og kreative bruk av media, og sjå på det som ein viktig del av identitets- og danningsprosessen.
"The school should take a much more proactive role, providing both critical perspectives on media technology and creative opportunities to use it. Media literacy should be seen as a core curriculum entitlement, and an indispensable requirement of modern life".
( D. Buckingham: Schooling The Digital Generation: Popular Culture, The New Media And The Future Of Education, Nov 2005).

Kva så med den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, har den eit kritisk eller kreativt mediepedagogisk fokus? Mediekompetanse er ikkje nemnt i verken den generelle delen eller i prinsippa for opplæring i L06.
I læreplanen for engelsk vert den femte grunnleggande ferdigheita, "å kunne bruke digitale verktøy", skildra slik:

"Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget".( udir.no)
Kva slags kompetanseomgrep kjem til uttrykk i dei konkrete kompetansemåla i læreplanen for engelskfaget?

Eksempel frå kompetansemål:

- språklæring 2.klasse:       •bruke språket gjennom flere sanser og medier
- kommunikasjon 4.klasse: •bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst
- kommunikasjon 7.klasse: •produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier


Omgrepet "digital kompetanse" eller som lærar i mediedidaktikk, Jens Uwe Korten ( Korten og Svoen 2006: 328),  kallar det, "kreativ digital kompetanse", er fråverande i læreplanen for engelskfaget. Det kan tyde på at det er bruken av verktyet det skal fokuserast på. Kathleen Tyner kallar dette " tool literacies" i boka si " Literacy in a digital world. Teaching and learning in the age of information "(1998).
I følgje Erstad ( 2007:199) blir "(...)det å kunne bruke digitale verktøy lett eit fokus på ferdigheter" meir enn på kompetanse. Noko som minner om det  kritiske amerikanske mediepedagogiske perspektivet. Korten hevdar vidare at "(...)først når dette perspektivet løftes, blir diskursen om digital dannelse relevant og interessant". 
Med andre ord; først når vi får ei konkretisering av måla i læreplanen, og dei definerer digital kompetanse, då kan vi nytte verktya til utvikling av det Søby definerer som "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdningar som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Søby 2005:8).




----------------------------------------------------------------------------

 
D. Buckingham( 2005): Schooling The Digital Generation: Popular Culture, The New Media And The Future Of Education.
 
Erstad, Ola ( 2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, universitetsforlaget.
 

Jens Uwe Korten ( 2006):  (Korten og Svoen: 328)

Mønsterplanen for grunnskolen: M74: 33-34


James.W. Potter ( 2008): Media Literacy

Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo

Kathleen Tyner (1998): Literacy in a digital world. Teaching and learning in the age of information

Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/



tirsdag 6. oktober 2009

Er læraren "flaskehalsen" i forhold til at eleven skal få den digitale kompetansen LK06 krev?

I artikkelen "Læraren er flaskehalsen" datert 19.8.2009 (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)  uttaler prosjektleiar for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) Monitor, Vibeke Kløvstad;
«Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i data når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen i oppgaveløsningen
I ingressen til artikkelen kan vi lese at "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter".
I artikkelen vert det vidare hevda at Kløvstad meinar det er lærarane sin kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skuleleiing, som er dei store flaskehalsane som hindrar It-basert undervisning.

Artikkelen er basert på resultat frå ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand.
Om ein ser nærare på oppsummeringa i ITU Monitor 2009, så viser den at det ikkje lenger er infrastruktur, men korleis IKT skal brukast fagleg som er ei av hovudutfordringane. Og at kompetanseheving av lærarar er svært viktig.
I ein artikkel i UTI Monitor 2009 vert det vist til at lærarane framhever "prøving og feiling" som ei nyttig læringsform for IKT.
Denne uformelle læringa kan føre til ein meir privatisert bruk av IKT i utdanning, vart det skrive i UTI Monitor 2007 ( Cuban,2001; ITU Monitor,2007). Det vart mellom anna advart mot at viktige område kunne bli neglisjert eller gløymt gjennom uorganisert opplæring.
I følge artikkelforfattaren er det dei digitale ferdigheitene Kløvstad fokuserer på, og omtalar.
Begrepet "Digital kompetanse" er ikkje nevnt.

I Søby (2005), ITU , sin rapport "Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen" (http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf) har han ein definisjon på begrepet " Digital kompetanse", som femnar om langt meir enn berre ferdigheitene:
" Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet."
I følgje utredninga til Søby  var det i 2005 langt fleire aktørar enn lærarane som hadde ansvar for å følgje opp føringane i læreplanen Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/grep).
Søby anbefalte i rapporten  konkrete oppgåver til både Utdanningsdirektoratet, skuleeigarane og skulane.
Mellom anna kom det fram anbefalingar i rapporten ( Søby, (2005) som gjekk konkret på opplæring og tilrettelegging. 
Det vart vist til at:
-Læreplanen sitt manglande opplegg for progresjon og krav til utvikling av den digitale kompetansen relatert til årstrinn og fag, må kompenserast og koblast til kompetansekravet til lærarane. Konkretisering må til. Lærarane må vere trygge på kva det betyr i praksis å vere digitalt kompetente, og korleis progresjonen skal vere. Det må utarbeidast ein guide for skuleleiarar og lærarar som viser gode eksempel på digital kompetanse i fag og på årssteg.

- Digitalt kompetente skuleleiarar er ein føresetnad for å få skuleutvikling som inkluderer den digitale kompetansen. Desse må tilrettelegge for og kreve obligatorisk utvikling av digital kompetanse blant lærarane.

Denne rapporten var frå 2005. Og så viser ITU Monitor sin rapport frå 2009 at " Lærerene fremhever "prøving og feiling" som en nyttig læringsform for IKT" (ITU Monitor 2009).
Då har det etter mitt syn svikta fleire stader, truleg ikkje berre hos læraren som det vart hevda i avisartikkelen.

__________________________________________________________________________

Aftenposten: "Læraren er flaskehalsen" datert 19.8.2009 (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand


Cuban,2001; ITU Monitor,2007

Søby (2005), ITU  (http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf )
 
Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/grep).

Korleis motvirke kopiering og plagiering i skulen.

Kva utfordringar står vi overfor i skulen for å hindre kopiering og plagiering av digitale tekstar?
Plagiat høyrest svært alvorleg ut, og det er nok ikkje
 "akademisk bedrageri" (http://no.wikipedia.org/wiki/Plagiat) eleven i 6.klasse har i tankane når han skal vere flink og finne fram til lærestoff på internett, sortere ut det aktuelle og presentere dette. For det rette svaret, det er for eleven det som står i boka, eller på nettet.
Ei noko naiv framstilling av dagens elevar? Nei, ikkje i barneskulen ,vil eg hevde. Sjølv om læraren instruerer:
"Skriv teksten med eigne setningar" , så er ikkje det god nok opplæring for å hindre kopiering og plagiering.
Her må det ei yttarlegare bevisstgjering og opplæring i kjeldebruk til, kanskje allereie frå 5.-6.klasse av, om ein skal førebygge plagiering av digitale tekstar.
Aftenposten publiserte Stig Roland Rask sine "10 tips mot fusk" i artikkelen "Elever fusker med leksene".
Rask sine tips var retta mot læraren, og eg trur han har rett i at det er i skulen denne opplæringa og bevisstgjeringa må foregå.
Rask sine tips om tettare oppfølging av eleven gjennom skriveprosessen, frå oppgåvene vert laga i fellesskap til dei vert presenterte, går rett inn i LK06 sine prinsipp for opplæringa når det gjeld elevmedverknad.




 









_______________________________________________________________________
Kjelder:
Plagiat: http://no.wikipedia.org/wiki/Plagiat (henta 5.10.09)
Stig Roland Rask: "Elever fusker med leksene" http://www.aftenposten.no/jobb/article1329985.ece  (Oppdatert: 23.01.09 kl. 12:12 Publisert: 26.05.06 kl. 00:05) (henta 5.10.09)
Elevmedverknad: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/ (henta 5.10.09)

mandag 5. oktober 2009

Å bruke skulerelaterte lenker frå nettet.

For få år tilbake skulle vi lærarar orientere oss mot kostbar pedagogisk programvare på CD, og desse vart oftast installert lokalt på elevmaskiner. No ligg det eit fruktfat, eller la oss kalle det plantasjer av lærerike lenker ute på nettet, vi kan berre gå inn og forsyne oss! Berre vi veit kvar vi skal finne dette verktyet som skal hjelpe oss og eleven å nå kompetansemåla i LK06.

L.Harboe skriv i http://www.norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget (Oslo, universitetsforlaget) om å "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Han anbefaler http://www.bloglines.com/ og Google Reader på http://www.google.com/ . Harboe viser også til gode og oppdaterte lenker på http://www.skolenettet.no/

Skolenettet skriv i hyperteksten sin "Om oss" på nettsida si:

"På Skolenettet finner du de fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet, knyttet til nettressurser. Du får se forslag til lenker og innhold knyttet til kompetansemål og grunnleggende ferdigheter."

På Skolenettet.no finn ein t.d.denne multimediale lenken her: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Barn/Charlis-nettips/Kildekritikk/, som nyttar tekst, bilete og lyd for å få fram bodskapen sin.
Her kan ein lærar plukke frå lenkelistene, og nytte verktyet til å skape ei variert undervisning der elevane får ta fleire sansar i bruk.


I år fekk eg ei interessant utfordring; 1.klasse. Heilt nytt for meg som i alle år har operert på dei høgare trinna.Nye elevar, nye læreverk. Og korleis undervise elevar som ikkje kan lese og skrive enda. Læreverka vi nyttar har læringsressursar på nettet.

I matematikk brukar vi Multi , http://www.gyldendal.no/multi/.
Nettoppgåvene følgjer kapitla i grunnbøkene, og har interaktive øvingar der eleven i stor grad må instruerast av lærar. Eleven får rask respons i form av jubelrop på høgtaler ( noko som føreset bruk av headset når fleire er samla). Rask respons er etter mi erfaring motiverande, men jubelrop kan etter mi meining stresse eleven meir enn nødvendig. Ein instruksjon ( helst i begge målformer) eleven kunne lytte til hadde etter mitt syn vore betre for dei som ikkje kan lese enda.

Oppgåvene liknar på spel elevane kanskje har kjennskap til frå fritida. Torstein Salvesen ( IKT-boka 1.0, 2009) meinar at " I dag er de digitale verktøyene elevenes virkelighet, og vi har en gyllen mulighet til å møte dem der de er." Med motiverande, oppdatert og variert innhald i verktykassa kan lærarar gi elevane hjelp til å nå kompetansemåla i LK06. Men det krev ei kritisk vurdering frå læraren si side, så det vert tatt i bruk der det gir meining.

_________________________________________________________________

http://www.norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget (Harboe,2007, Oslo, universitetsforlaget)

http://www.bloglines.com/

http://www.google.com

http://www.skolenettet.no/

http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Barn/Charlis-nettips/Kildekritikk

http://www.gyldendal.no/multi/

Torstein Salvesen ( IKT-boka 1.0, 2009)

søndag 4. oktober 2009

Frivillig oppgave 2: Datavirus

Datavirus er små program som utfører handlingar utan kjent hensikt, eller som øydelegg maskinvare for andre. Mylderet av datavirus og malware vert inndelt i tre typar, gjerne i kombinasjon: Filvirus (som heng seg på filer, t.d.frå Internett), systemvirus ( som spreier seg via fysiske lagringsmedier t.d. CD-ar) og Makrovirus ( som ofte spreier seg gjennom vedlegg til e-post). Den enkelte brukar har ansvar for å beskytte seg mot virus, og for å unngå å spreie det.Kva er risikooppførsel i forhold til datavirus?For å unngå virus må ein ha eit oppdatert antivirusprogram innstallert og aktivt. Det er svært risikabelt å ikkje oppdatere det.Ein skal ikkje laste ukritisk ned frå nettet, eller klikke på lenker ein ikkje veit kvar dei kjem frå.Filvedlegga i e-postar må ikkje åpnast før ein har sett kven som er avsendar og kva emnet er.Ein skal også vere bevisst i bruken av deleprogram, diskettar og heimebrente CD-ar.Til slutt må det nemnast at alle brukarar av ei maskin må vere like opptatt av tryggleiken skal det ha ei hensikt.

Testinnlegg h09

Dette innlegget er kun ein test.

Testinnlegg h09

Dette innlegget er kun ein test.