Kva for eit mediepedagogisk perspektiv seier dei pålagde, sentrale føringane i læreplanen at vi skal ha?
I følge amerikansk mediepedagogisk forskningstradisjon skal vi utvikle elevane sine evner til å vere kritisk medvitne i møte med medier. For å beskytte elevane mot negativ påverknad, må vi i skulen t.d. sette opp konkrete mål for kva dei bør kunne om ulike medium på ulike steg i skuleverket, og halde oss til det.
Vi må ta kontroll over media, så ikkje media tek kontroll over oss. Eller som det står i omtalen av James.W. Potter si bok Media Literacy frå 2008:
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation". Denne tankegangen prega M74 og vidare M87, på tross av at M74 hadde skildra aktiv deltaking som at "elevane lærer seg korleis dei positivt kan dra nytte av den kunnskapen massemedia gjev" ( M74: 33-34).
I britisk og europeisk mediepedagogisk forskningstradisjon er mellom anna David Buckingham oppteken av at ein må ha fokus på barn og unge sin faktiske og kreative bruk av media, og sjå på det som ein viktig del av identitets- og danningsprosessen.
"The school should take a much more proactive role, providing both critical perspectives on media technology and creative opportunities to use it. Media literacy should be seen as a core curriculum entitlement, and an indispensable requirement of modern life".
( D. Buckingham: Schooling The Digital Generation: Popular Culture, The New Media And The Future Of Education, Nov 2005).
I følge amerikansk mediepedagogisk forskningstradisjon skal vi utvikle elevane sine evner til å vere kritisk medvitne i møte med medier. For å beskytte elevane mot negativ påverknad, må vi i skulen t.d. sette opp konkrete mål for kva dei bør kunne om ulike medium på ulike steg i skuleverket, og halde oss til det.
Vi må ta kontroll over media, så ikkje media tek kontroll over oss. Eller som det står i omtalen av James.W. Potter si bok Media Literacy frå 2008:
"In this media-saturated world, it is critical to approach media influences using critical thought and active participation". Denne tankegangen prega M74 og vidare M87, på tross av at M74 hadde skildra aktiv deltaking som at "elevane lærer seg korleis dei positivt kan dra nytte av den kunnskapen massemedia gjev" ( M74: 33-34).
I britisk og europeisk mediepedagogisk forskningstradisjon er mellom anna David Buckingham oppteken av at ein må ha fokus på barn og unge sin faktiske og kreative bruk av media, og sjå på det som ein viktig del av identitets- og danningsprosessen.
"The school should take a much more proactive role, providing both critical perspectives on media technology and creative opportunities to use it. Media literacy should be seen as a core curriculum entitlement, and an indispensable requirement of modern life".
( D. Buckingham: Schooling The Digital Generation: Popular Culture, The New Media And The Future Of Education, Nov 2005).
Kva så med den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, har den eit kritisk eller kreativt mediepedagogisk fokus? Mediekompetanse er ikkje nemnt i verken den generelle delen eller i prinsippa for opplæring i L06.
I læreplanen for engelsk vert den femte grunnleggande ferdigheita, "å kunne bruke digitale verktøy", skildra slik:
"Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget".( udir.no)
Kva slags kompetanseomgrep kjem til uttrykk i dei konkrete kompetansemåla i læreplanen for engelskfaget?
Eksempel frå kompetansemål:
- språklæring 2.klasse: •bruke språket gjennom flere sanser og medier
- kommunikasjon 4.klasse: •bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst
- kommunikasjon 7.klasse: •produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier
Omgrepet "digital kompetanse" eller som lærar i mediedidaktikk, Jens Uwe Korten ( Korten og Svoen 2006: 328), kallar det, "kreativ digital kompetanse", er fråverande i læreplanen for engelskfaget. Det kan tyde på at det er bruken av verktyet det skal fokuserast på. Kathleen Tyner kallar dette " tool literacies" i boka si " Literacy in a digital world. Teaching and learning in the age of information "(1998).
I følgje Erstad ( 2007:199) blir "(...)det å kunne bruke digitale verktøy lett eit fokus på ferdigheter" meir enn på kompetanse. Noko som minner om det kritiske amerikanske mediepedagogiske perspektivet. Korten hevdar vidare at "(...)først når dette perspektivet løftes, blir diskursen om digital dannelse relevant og interessant".
Med andre ord; først når vi får ei konkretisering av måla i læreplanen, og dei definerer digital kompetanse, då kan vi nytte verktya til utvikling av det Søby definerer som "ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdningar som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (Søby 2005:8).I læreplanen for engelsk vert den femte grunnleggande ferdigheita, "å kunne bruke digitale verktøy", skildra slik:
"Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget".( udir.no)
Kva slags kompetanseomgrep kjem til uttrykk i dei konkrete kompetansemåla i læreplanen for engelskfaget?
Eksempel frå kompetansemål:
- språklæring 2.klasse: •bruke språket gjennom flere sanser og medier
- kommunikasjon 4.klasse: •bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst
- kommunikasjon 7.klasse: •produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier
Omgrepet "digital kompetanse" eller som lærar i mediedidaktikk, Jens Uwe Korten ( Korten og Svoen 2006: 328), kallar det, "kreativ digital kompetanse", er fråverande i læreplanen for engelskfaget. Det kan tyde på at det er bruken av verktyet det skal fokuserast på. Kathleen Tyner kallar dette " tool literacies" i boka si " Literacy in a digital world. Teaching and learning in the age of information "(1998).
I følgje Erstad ( 2007:199) blir "(...)det å kunne bruke digitale verktøy lett eit fokus på ferdigheter" meir enn på kompetanse. Noko som minner om det kritiske amerikanske mediepedagogiske perspektivet. Korten hevdar vidare at "(...)først når dette perspektivet løftes, blir diskursen om digital dannelse relevant og interessant".
----------------------------------------------------------------------------
D. Buckingham( 2005): Schooling The Digital Generation: Popular Culture, The New Media And The Future Of Education.
Erstad, Ola ( 2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, universitetsforlaget.
Jens Uwe Korten ( 2006): (Korten og Svoen: 328)
Mønsterplanen for grunnskolen: M74: 33-34
James.W. Potter ( 2008): Media Literacy
Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo
Kathleen Tyner (1998): Literacy in a digital world. Teaching and learning in the age of information
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar