Av Anna Vold
I ITU rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen” skrev Søby (2005, s.8) at; ”(…) mange skolers bevissthet og kompetanse er ikke rettet inn på IKT- omstilling, og de digitale skillene (mellom elever) er et faktum”.
Videre definerer han digital kompetanse som; ”ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (s.8).
I 2006 kom læreplanen Kunnskapsløftet (L06), med sentrale føringer om å bruke digitale verktøy i alle fag.
I 2009, rapporterer ITU Monitor 2009 om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser blant lærerne i dagens skole. Om vi ser nærmere på oppsummeringen i ITU Monitor 2009, så viser den at det ikke lenger er infrastruktur, men hvordan IKT skal brukes faglig som er en av utfordringene. Og at kompetanseheving av lærere blir fremhevet som svært viktig. ITU Monitor viser også til nylig publiserte tall fra kartleggingen TALIS, der det blir antydet at Norge lider av en svakt utviklet skolekultur og en desto sterkere individuell kultur – både daglig undervisning og lærernes kompetanseheving er primært sett på som et individuelt ansvar.
SITES 2006: ”Visjoner og realiteter – bruk av IKT i den norske skolen” underbygger dette funnet med å rapportere om at ”(…) de norske skolelederne oppfordrer i stor grad lærerne til å øke sin kompetanse i bruk av IKT, men de pålegger i liten grad lærerne å øke kompetansen”. Det blir altså formidlet at Norge har en svakt utviklet skolestruktur, der lærerne i stor grad selv velger om de vil utvikle digital kompetanse eller ei. Og lærerne velger i følge ITU Monitor 2009 å bruke IKT i begrenset omfang, og lære seg digital kompetanse ved å ”prøve og feile”. Denne uformelle læringen kan føre til en mer privatisert bruk av IKT i utdanning (Cuban, 2001), noe som Cuban advarer sterkt mot. Han begrunner det med at viktige områder kan bli neglisjert eller glemt gjennom uorganisert opplæring.
For 2009 har Stortinget bevilget midler til organisert etterutdanning av lærere i grunnopplæringen, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er øremerket 170 millioner kroner til etterutdanning i lese- og regneopplæring, bruk av IKT i fagene, elevvurdering og rådgivning (Udir). Hvor stor del av den øremerkede summen som tilfaller kompetanseheving i IKT blant lærerne kommer an på skoleeieres prioriteringer i sine søknader, ofte basert på behovet skolelederne i hver kommune uttrykker.
Om vi da ser tilbake på de nevnte rapporteringene, kan mye tyde på at skoleledere ikke stiller krav til skoleeiere om kompetanseheving i IKT. For det første har vi antydningsvis en svak skolestruktur der bevisstheten og kompetansen ikke er rettet inn på IKT- omstilling. For det andre stiller ikke skolelederne krav til lærerne om å utvikle digital kompetanse, og det skorter derfor på organisert kompetanseheving.
Hva kan være grunnen til at flere tusen skoleledere ikke gjør denne pålagte delen av jobben sin? Og hva kan være grunnen til at flere titalls tusen lærere ikke gjør sin del? Hvorfor blir ikke føringene i læreplanen fulgt opp?
UTI Monitor 2009 konkluderer med at ”(…) for at skolen skal kunne tilrettelegge for læring med IKT, er det nødvendig å gjøre strategiske grep i forhold til kompetanseutvikling, infrastruktur og skolens planverk” (s.16 ). Disse strategiske grepene er ikke konkret definert, og jeg velger derfor å komme med egne og andres tanker knyttet til arbeidet med kompetanseutviklingen:
Planverket:
· Læreplanen (L06) gir lærerne stor frihet til å velge metode. Og lærere endrer ikke frivillig metodene sine dersom undervisningen fungerer. De ser trolig ikke nytten av å innføre digitale verktøy, og derfor prioriterer de ikke å heve kompetansen sin. ”Når noe føles som om det skal ta knekken på det gode arbeidet vi gjør, skjønner vi heller ikke at det skal tas med i undervisningen” (Høiland og Wølner 2007, s.15). ”Utdanningsmyndighetene må derfor konkretisere kompetansemålene og klargjøre hvordan den digitale kompetansen skal utvikles på årstrinn og i fagene” (Søby 2005, s.19). Da vil lærerne få et konkret bilde av hva som kreves av dem, både hva de er pålagt og hva IKT-støttet undervisning innebærer. Innsikt og gode ideer bør føre til at læreren blir mer ”kreativ”, både når det gjelder kompetanseforståelse og praktisk undervisning.
Infrastrukturen:
· Den norske skolen er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr og infrastruktur, selv om det riktignok er stor variasjon mellom skoler. Det er bruken av verktøyet det skorter på. Om vi ser på den positive utviklingen i bruk av digitalt verktøy i videregående skole, og ser at skolene samtidig har innført læringsplattform, da er det nærliggende å tenke at grunnskolen burde gjøre det samme. Å innføre en digital læringsplattform, med verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrering av dem. Da vil skoleledere og lærerne bli ”tvunget” til å bruke digitalt verktøy, og med grundig opplæring kan barrierer bli brutt og de digitale ferdighetene på sikt føre til digital kompetanse.
Kompetanseutviklingen:
· ”9 av 10 elever svarer at de har tilgang på utstyr når de har behov, men adskillig færre opplever at det blir brukt i undervisningen” (ITU Monitor 2009, s.6). Prosjektleder Vibeke Kløvstad kommenterte rapporten med: ”Dette er oppsiktsvekkende for elevene – det at IKT ikke brukes systematisk og planmessig, man får ikke god nok tid til å utvikle basisferdigheter” (Eva2.0). Og det samme vil trolig mange lærere også mene, at de ikke får god nok tid til å utvikle basisferdigheter innen IKT. Læreplanen ble av Søby anslått til å være en av verdens mest ambisiøse innen IKT (Eva2.0), og det gjelder nok for læreplanen generelt.
Man kan stille spørsmål til funnene i UTI Monitor 2009 når det gjelder hvorfor lærere føler at prøving og feiling har bidratt til deres kompetanseheving i større grad enn eksterne og interne kurs og kollegaveiledning. (UTI Monitor 2009 s. 25). Jeg tror at svaret er tid. Innenfor dagens rammer har ikke de spesielt interesserte lærerne tid til annet enn prøving og feiling. De uinteresserte prioriterer ikke å prøve.
En lærer i full stilling har begrenset tid til disposisjon etter endt undervisning, for -og etterarbeid samt kontakt med foresatte. I tillegg er det personalmøter, teammøter og skoleutvikling. For mange skoler har utviklingsarbeidet hatt fokus på et annet stort satsningsfelt i læreplanen; vurdering.
Når arbeidet med vurdering nå blir implementert, bør det foreligge sentrale føringer på å prioritere utvikling av digital kompetanse for skoleledere, lærere og elever. Skoleledere må i samarbeid med personalet sette av tid til kompetanseutvikling innenfor bunden tid. Flere skoler har gjennom god organisering og prioritering av IKT- opplæring utviklet en bredere digital kompetanse i personalet. Et eksempel på dette er St. Hallvard videregående skole i Buskerud, som over en toårs -periode har arbeidet med innføring av læringsplattform og digital kompetanseheving i personalet. Jeg vil i stikkordsform liste opp noen av suksess -faktorene deres:
- Individuelt tilpassede opplegg basert på kartlegging
- Avsetting av tid (bunden tid, seniortid).
- Opplæring i små grupper
- Opprettelse av veiledere – personer som kan hjelpe i
daglig arbeid.
- Oppfølging av den enkelte i medarbeidersamtaler.
- Superbrukere sentrale.
- Mulighet til å spørre etter kurset – be om hjelp ved
behov (St. Hallvard vgs)
Avslutningsvis vil jeg sitere Søby (2005 s.9): "(...) skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endringer innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge". Og min konklusjon blir at for å heve den digitale kompetansen blant landets lærere må det gis rom i form av tid for organisert kompetanseheving i personalet. Gjennom konkretisering av læreplanen, innføring av digital plattform og med bevisste skoleledere som tør å prioritere, kan man jevne ut de digitale skillene i dagens skole.
Referanseliste:
Cuban, L (2001): Oversold & underused. Computers in the classroom. Cambridge, MA: Harvard University Press. I: ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.
Eva2.0: Tilgjenglig fra: http://evabra.wordpress.com/2009/08/19/itu-monitor-2009-skolens-digitale-tilstand-en-liveblog/ Lastet ned 15.10.09.
ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet, Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006 (L06). Oslo, UFD.
SITES 2006: Tilgjengelig fra: http://udir.no/Rapporter/SITES-2006-Visjoner-og-realiteter--bruk-av-IKT-i-den-norske-skolen/ Lastet ned 15.10.09.
St.Hallvard vgs: Tilgjenglig fra:
http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf
Lastet ned 16.10.09.
Søby, M. (2005): ITU, Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen. Tilgjenglig fra:
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf Lastet ned
01.10.09.
TALIS 2008. Tilgjengelig fra:
http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ TALIS2008/TALIS08_sammendrag.pdf Lastet ned 16.10.09.
Udir: Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2009. Tilgjenglig fra: http://udir.no/Artikler/_Skoleutvikling/_Kompetanseutvikling/Statlig-satsing-pa-etter--og-videreutdanning-2009/ Lastet ned 16.10.09.
http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf
I ITU rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen” skrev Søby (2005, s.8) at; ”(…) mange skolers bevissthet og kompetanse er ikke rettet inn på IKT- omstilling, og de digitale skillene (mellom elever) er et faktum”.
Videre definerer han digital kompetanse som; ”ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (s.8).
I 2006 kom læreplanen Kunnskapsløftet (L06), med sentrale føringer om å bruke digitale verktøy i alle fag.
I 2009, rapporterer ITU Monitor 2009 om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser blant lærerne i dagens skole. Om vi ser nærmere på oppsummeringen i ITU Monitor 2009, så viser den at det ikke lenger er infrastruktur, men hvordan IKT skal brukes faglig som er en av utfordringene. Og at kompetanseheving av lærere blir fremhevet som svært viktig. ITU Monitor viser også til nylig publiserte tall fra kartleggingen TALIS, der det blir antydet at Norge lider av en svakt utviklet skolekultur og en desto sterkere individuell kultur – både daglig undervisning og lærernes kompetanseheving er primært sett på som et individuelt ansvar.
SITES 2006: ”Visjoner og realiteter – bruk av IKT i den norske skolen” underbygger dette funnet med å rapportere om at ”(…) de norske skolelederne oppfordrer i stor grad lærerne til å øke sin kompetanse i bruk av IKT, men de pålegger i liten grad lærerne å øke kompetansen”. Det blir altså formidlet at Norge har en svakt utviklet skolestruktur, der lærerne i stor grad selv velger om de vil utvikle digital kompetanse eller ei. Og lærerne velger i følge ITU Monitor 2009 å bruke IKT i begrenset omfang, og lære seg digital kompetanse ved å ”prøve og feile”. Denne uformelle læringen kan føre til en mer privatisert bruk av IKT i utdanning (Cuban, 2001), noe som Cuban advarer sterkt mot. Han begrunner det med at viktige områder kan bli neglisjert eller glemt gjennom uorganisert opplæring.
For 2009 har Stortinget bevilget midler til organisert etterutdanning av lærere i grunnopplæringen, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er øremerket 170 millioner kroner til etterutdanning i lese- og regneopplæring, bruk av IKT i fagene, elevvurdering og rådgivning (Udir). Hvor stor del av den øremerkede summen som tilfaller kompetanseheving i IKT blant lærerne kommer an på skoleeieres prioriteringer i sine søknader, ofte basert på behovet skolelederne i hver kommune uttrykker.
Om vi da ser tilbake på de nevnte rapporteringene, kan mye tyde på at skoleledere ikke stiller krav til skoleeiere om kompetanseheving i IKT. For det første har vi antydningsvis en svak skolestruktur der bevisstheten og kompetansen ikke er rettet inn på IKT- omstilling. For det andre stiller ikke skolelederne krav til lærerne om å utvikle digital kompetanse, og det skorter derfor på organisert kompetanseheving.
Hva kan være grunnen til at flere tusen skoleledere ikke gjør denne pålagte delen av jobben sin? Og hva kan være grunnen til at flere titalls tusen lærere ikke gjør sin del? Hvorfor blir ikke føringene i læreplanen fulgt opp?
UTI Monitor 2009 konkluderer med at ”(…) for at skolen skal kunne tilrettelegge for læring med IKT, er det nødvendig å gjøre strategiske grep i forhold til kompetanseutvikling, infrastruktur og skolens planverk” (s.16 ). Disse strategiske grepene er ikke konkret definert, og jeg velger derfor å komme med egne og andres tanker knyttet til arbeidet med kompetanseutviklingen:
Planverket:
· Læreplanen (L06) gir lærerne stor frihet til å velge metode. Og lærere endrer ikke frivillig metodene sine dersom undervisningen fungerer. De ser trolig ikke nytten av å innføre digitale verktøy, og derfor prioriterer de ikke å heve kompetansen sin. ”Når noe føles som om det skal ta knekken på det gode arbeidet vi gjør, skjønner vi heller ikke at det skal tas med i undervisningen” (Høiland og Wølner 2007, s.15). ”Utdanningsmyndighetene må derfor konkretisere kompetansemålene og klargjøre hvordan den digitale kompetansen skal utvikles på årstrinn og i fagene” (Søby 2005, s.19). Da vil lærerne få et konkret bilde av hva som kreves av dem, både hva de er pålagt og hva IKT-støttet undervisning innebærer. Innsikt og gode ideer bør føre til at læreren blir mer ”kreativ”, både når det gjelder kompetanseforståelse og praktisk undervisning.
Infrastrukturen:
· Den norske skolen er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr og infrastruktur, selv om det riktignok er stor variasjon mellom skoler. Det er bruken av verktøyet det skorter på. Om vi ser på den positive utviklingen i bruk av digitalt verktøy i videregående skole, og ser at skolene samtidig har innført læringsplattform, da er det nærliggende å tenke at grunnskolen burde gjøre det samme. Å innføre en digital læringsplattform, med verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrering av dem. Da vil skoleledere og lærerne bli ”tvunget” til å bruke digitalt verktøy, og med grundig opplæring kan barrierer bli brutt og de digitale ferdighetene på sikt føre til digital kompetanse.
Kompetanseutviklingen:
· ”9 av 10 elever svarer at de har tilgang på utstyr når de har behov, men adskillig færre opplever at det blir brukt i undervisningen” (ITU Monitor 2009, s.6). Prosjektleder Vibeke Kløvstad kommenterte rapporten med: ”Dette er oppsiktsvekkende for elevene – det at IKT ikke brukes systematisk og planmessig, man får ikke god nok tid til å utvikle basisferdigheter” (Eva2.0). Og det samme vil trolig mange lærere også mene, at de ikke får god nok tid til å utvikle basisferdigheter innen IKT. Læreplanen ble av Søby anslått til å være en av verdens mest ambisiøse innen IKT (Eva2.0), og det gjelder nok for læreplanen generelt.
Man kan stille spørsmål til funnene i UTI Monitor 2009 når det gjelder hvorfor lærere føler at prøving og feiling har bidratt til deres kompetanseheving i større grad enn eksterne og interne kurs og kollegaveiledning. (UTI Monitor 2009 s. 25). Jeg tror at svaret er tid. Innenfor dagens rammer har ikke de spesielt interesserte lærerne tid til annet enn prøving og feiling. De uinteresserte prioriterer ikke å prøve.
En lærer i full stilling har begrenset tid til disposisjon etter endt undervisning, for -og etterarbeid samt kontakt med foresatte. I tillegg er det personalmøter, teammøter og skoleutvikling. For mange skoler har utviklingsarbeidet hatt fokus på et annet stort satsningsfelt i læreplanen; vurdering.
Når arbeidet med vurdering nå blir implementert, bør det foreligge sentrale føringer på å prioritere utvikling av digital kompetanse for skoleledere, lærere og elever. Skoleledere må i samarbeid med personalet sette av tid til kompetanseutvikling innenfor bunden tid. Flere skoler har gjennom god organisering og prioritering av IKT- opplæring utviklet en bredere digital kompetanse i personalet. Et eksempel på dette er St. Hallvard videregående skole i Buskerud, som over en toårs -periode har arbeidet med innføring av læringsplattform og digital kompetanseheving i personalet. Jeg vil i stikkordsform liste opp noen av suksess -faktorene deres:
- Individuelt tilpassede opplegg basert på kartlegging
- Avsetting av tid (bunden tid, seniortid).
- Opplæring i små grupper
- Opprettelse av veiledere – personer som kan hjelpe i
daglig arbeid.
- Oppfølging av den enkelte i medarbeidersamtaler.
- Superbrukere sentrale.
- Mulighet til å spørre etter kurset – be om hjelp ved
behov (St. Hallvard vgs)
Avslutningsvis vil jeg sitere Søby (2005 s.9): "(...) skolens digitale hverdag handler om bevilgninger, men like mye om endringer innenfra til en ny tid, en ny mediekultur og en digital hverdag for barn og unge". Og min konklusjon blir at for å heve den digitale kompetansen blant landets lærere må det gis rom i form av tid for organisert kompetanseheving i personalet. Gjennom konkretisering av læreplanen, innføring av digital plattform og med bevisste skoleledere som tør å prioritere, kan man jevne ut de digitale skillene i dagens skole.
Referanseliste:
Cuban, L (2001): Oversold & underused. Computers in the classroom. Cambridge, MA: Harvard University Press. I: ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.
Eva2.0: Tilgjenglig fra: http://evabra.wordpress.com/2009/08/19/itu-monitor-2009-skolens-digitale-tilstand-en-liveblog/ Lastet ned 15.10.09.
ITU MONITOR 2009, skolenes digitale tilstand. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet, Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006 (L06). Oslo, UFD.
SITES 2006: Tilgjengelig fra: http://udir.no/Rapporter/SITES-2006-Visjoner-og-realiteter--bruk-av-IKT-i-den-norske-skolen/ Lastet ned 15.10.09.
St.Hallvard vgs: Tilgjenglig fra:
http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf
Lastet ned 16.10.09.
Søby, M. (2005): ITU, Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av kompetanse i grunnopplæringen. Tilgjenglig fra:
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf Lastet ned
01.10.09.
TALIS 2008. Tilgjengelig fra:
http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ TALIS2008/TALIS08_sammendrag.pdf Lastet ned 16.10.09.
Udir: Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2009. Tilgjenglig fra: http://udir.no/Artikler/_Skoleutvikling/_Kompetanseutvikling/Statlig-satsing-pa-etter--og-videreutdanning-2009/ Lastet ned 16.10.09.
http://www.ituarkiv.no/filearchive/sthallvard.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar